Ikke kast stein på lærerne
Denne uka fikk minstemann lov til å begynne på skolen igjen. Det var en stor dag - nesten som første skoledag. Endelig skulle han få møte klassekamerater igjen etter seks uker hjemme. Hverdagen blir annerledes enn før korona, men omsider får han sparke fortball med kompiser, leke og lære. Om ikke alle bestekompisene er på samme gruppe så går det også bra nå.
For den nye hverdagen tilpasser de seg raskt. Hender vaskes titt og ofte, elevene holder seg til sine grupper og har sine faste lærere. Slik skal man få skoledagen til å gå rundt. Og det har vært mye arbeid for å legge til rette for at elevene kunne komme tilbake til skolen. Vi merket oss at det var enkelte som kom med halvspydige kommentarer til et bilde vi hadde på nett der en ansatt i skoleverket i distriktet sto litt tett oppstilt sammen med to elever som vedkommende hadde ansvaret for. De som peker finger her kjenner ikke regelverket godt nok. De som er i samme gruppe- eller kohort som det heter - har lov til å oppføre seg ganske normalt overfor hverandre, og vedkommende gjorde ikke noe galt her. Vi håper ikke det blir sånn at folk skal sitte og følge med og kaste stein fra utsiden når man kanskje egentlig ikke vet hva det er snakk om - som ved dette bildet. Bildet har vi for øvrig tatt bort fra nett. Staben rundt i skoler og barnehager gjør en fantastisk jobb for å legge til rette for at barn og voksne skal være trygge, og de fortjener ikke at bygdedyret står og peker finger og leter etter feil som blir gjort. Lærere som er tilknyttet hver gruppe skal være der for elevene - gi omsorg, knyte sko, trøste og hjelpe. Det sier seg selv at man ikke kan gjøre det fra to meters hold.
Samtidig som de små er i gang med sin skolehverdag igjen så sitter ungdommene hjemme. Jeg og mange med meg lot oss imponere over helseminister Bent Høies tale til ungdommen denne uka. Han har så rett - hytta står der neste år, men russetida eller skoleavslutningen i tiende klasse får man aldri tilbake. For dem er livet her og nå - ikke neste sommer.
