Jordnære brukere av havet

«Per» tok en kjempesjanse på 70- tallet. Han satset sine få sparepenger og familiens hus og heim i det ukjente og risikofylte prosjektet lakseoppdrett. Naboen «Pål» sin viktigste ambisjon var å stå på i jobb hos «Per» for å sikre sin families inntekt og livsopphold. Og begge de to har vært grunnleggende viktige for at ytterdistriktet har endret seg fra fraflyttingsområde til suksessfylt tilflyttings- og vekstområde.

I debatten om laksebaroner og grådige milliardærer har jeg lyst til å skrive min versjon om «denne pariakasten som har tatt seg til rette langs kysten vår og sugd blodet ut av lokalsamfunnene». Også i vårt eget lokalmiljø er det mange som retter skyts med folkene som har gjort det mulig for de samme kritikerne å bo og leve i et ekspansivt og attraktivt lokalsamfunn. Mange biter altså hånda som gir dem mat.

Det er ikke forslaget om grunnrentebeskatning jeg tar stilling til. Alle skal betale skatt og bidra til fellesskapet. Det gjør da også havbruksnæringa og de mange tusen som får sin lønn derfra i rikt monn. Og næringa kan sikkert beskattes noen øre mer, men det må være et visst magemål i myndighetenes beskatningsiver. Jeg håper motstanden har demonstrert for Vedum & co at her settes jobber og bosetting i distriktene på spill. Det er grunn til å merke seg fagbevegelsens engasjement i protestene mot regjeringen. Mange er berørt, for hver arbeidsplass innen havbruk skaffes det to arbeidsplasser i tilknyttede bransjer.