Når vegen går i et villspor

Gjennom alle årene den såkalte laksevegen har stått på dagsordenen har jeg vært tett på prosessen som journalist. Lokalt er alternativene utredet over år, blant annet gjennom et fellesprosjekt der kommunene i Ytre Namdal, Bindal og Høylandet har bidratt. Politikerne i de samme kommunene og de øvrige namdalspolitikerne endte på at opprusting av fylkesvegen fra Flerengstranda til E6 på Gartland var det riktige. Jeg er helt enig og mener de siste ukenes debatt er et nytt villspor.

Det eneste fornuftige steget jeg kan se nå er at alle krefter forenes i planlegging av denne opprustinga og jobben opp mot å få sentrale myndigheter til å ta mest mulig av regninga. I mine øyne er det helt feil at innbyggerne i et av verdens rikeste land skal betale spesifikt for bygging av enkelte vegstrekninger når vi legger igjen såpass mye til fellesoppgaver over skatteseddelen. Egentlig burde vi være i en situasjon der det heller gikk andre vegen, at vi for eksempel får gratis ferger slik noen andre land kan tilby sine innbyggere.

La meg understreke umiddelbart at jeg håper både folk på Salsbruket og Lund får utbedret sine veger, slik det foreslås i de nye alternativene. Både Skrøyvdalsvegen og fylkesvegen over Salsnes byr på flotte naturopplevelser for turistene og oss andre. Men det er en helt annen sak. Bedre veger der må komme over ordinære vegbevilgninger fra fylkeskommunen.