Værvarsel fra Yr, levert av NRK og Meteorologisk institutt

ytringen.no

Fiskeri & havbruk

Vi har et ansvar for krykkja

Kommentar · Publisert 12:35, 27 jul 2020

av Knut Sandersen

At krykkjene kan være til sjenanse er ikke vanskelig å forstå. På lik linje som hundebæsj langs veien og kattedritt i sandkassene, preger avføringen og ikke minst skrikene fra krykkja deler av gatebildet i Rørvik store deler av våren og sommeren.

For enkelte fastboende fortoner det seg som støy og griseri som man ønsker å bli kvitt, og forståelig nok tar man til orde for å gjøre inngrep som skal hindre dem å slå ned i sentrum. Her gjelder det å holde tunga rett i munn, slik at man ikke går på blemmer slik som kommunene Berlevåg og Hammerfest. De valgte å spyle takene hvor krykkja hadde bygd reir, og det er ikke bare dumt – det er direkte lovstridig. Fugler som har bygd reir skal være i fred, og reiret skal være i fred så lenge det er i bruk. Ferdig snakket.

Det man kan gjøre er å foreta foranstaltninger slik at krykkja eller andre fugler ikke får bygge reir. Tau på tak er en velkjent og effektiv metode som ikke skader fuglene, men tvinger dem til å finne andre steder å bygge reir. Diverse fugleskremsler har vært prøvd siden tidenes morgen med større eller mindre hell i samme håp om at fuglene skal skifte bostedsadresse. Spørsmålet er om man med løser eller bare flytter problemet.

Og en viktig ting til. Grunnen til å krykkja slår seg ned i tettsteder som Rørvik og Berlevåg er oss. Vi beskytter dem. Ved å slå seg ned nært menneskene får fuglene beskyttelse mot blant annet havørn og andre rovdyr. Det faktum at krykkja er en sterkt truet art vi må ta med i betraktning.

Nylig var jeg en tur ute i skjærgården ved Borgan og møtte erfarne fiskere. De kunne fortelle at når folk flyttet fra øyene og inn til Rørvik så endret også sammensetningen av fuglelivet på holmene. Nå er det havørna som dominerer, mens det blir stadig færre sjøfugler å se. Deriblant krykkja og ærfugl. De søker nærmere folk hvor de vet at de er mer trygge.

I tillegg er de også en turistattraksjon, og jeg har selv ved flere anledninger fått mulighet til å fortelle om krykkja til besøkende. Utallige bilder av krykkja preger mang en instagramkonto hos sommergjestene, ikke minst fordi man komme så uvanlig nær dem. Nok et eksempel på at krykkja stoler nok på oss til å vite at vi holder andre farligere skapninger på avstand.

I fjor satte Berlevåg, som første kommune i landet, av 220.000 kroner til å bygge en krykkjehotell som ligner på en fiskehjell utenfor tettstedet i håp om at krykka heller vil flytte dit. Bygget ble reist, men så langt velger krykkja å hekke i vinduskarmer og tak inne i tettstedet. Berlevåg kommune er nå i gang med å endre på hotellet slik at krykkja for bedre vern i håp om at det skal løse noe av problemet.

Det er ikke lett å finne noe fasitsvar, men enn så lenge må vi avfinne oss med at krykkja er her. Så får vi utover høsten heller legge hodene i bløt og finne frem til løsninger som både de med og uten vinger kan leve godt med til neste år.

Uansett bør man ta med fagfolk på området i rådslagningen, og det er neppe noe quickfix på problemet. Inntil da får vi sørge for at krykkja har det bra hos oss, og når sommeren er over så bør takene på bryggerekka og Berggården gjøres rene igjen.

Leserinnlegg

Kysten er glemt – igjen

Ytring fredag 08:29
På fremsiden nå