En bok full av håp i en verden som synes å være dømt til å gå under

Nok en gang har jeg lest en bok av Douglas Stuart. Den heter som alt nevnt «Unge Mungo» og er denne forfatterens andre bok. Den såkalte «andreboken» i et forfatterskap er kjent for å være den vanskeligste. Etter en flott debut venter man seg alltid en like bra oppfølger og løper til bokhandelen så fort bena bærer. Så også denne gangen. Og man blir ikke skuffet.

Jeg har mer enn en forfatter i hyllene mine som «gjorde seg ferdig» med sitt forfatterskap da debutboken var vel i havn. Deretter kunne det komme et hav av bøker som bare fortalte at forfatteren var gått tom for gode historier. Kunne skrevet om mange slike, og ikke for å fornærme, jeg nevner den amerikanske forfatteren Pearl S. Buck. Hun fikk Nobelprisen i litteratur i 1938 for boken «Den gode jord». En veldig flott roman. Men dermed var det også slutt. Nobelkomiteen har nok skjønt det i ettertid og innsett at verdens mest prestisjetunge pris burde gått til en annen forfatter det året. Og det til tross for et svært omfattende forfatterskap fra Bucks side etter vinnerboken kom ut.

Dagens mann – Douglas Stuart – er fortsatt fra Glasgow i Skottland og utdannet designer. Etter hvert flyttet han til New York hvor han begynte å skrive. Hans debutbok «Shuggie Bain» - tidligere omtalt i denne avisen - skildrer en barndom i fattigkvarterene i hjembyen. Sjelden kaster jeg terninger, men denne gangen gjorde jeg det. En sekser.