- Jeghar vært redd i 14 fuckings år!
Gjennom forestillingen kan man ikke høre mye til publikum, foruten litt snufsing og lommetørklær som fiskes opp fra lommene.
Foto: Johannes L. F. Sunde
Med blikket festet i publikum snakker Christina Sleipnes' karakter til sin avdøde bror. Stemmen dirrer av raseri og sorg mens hun skriker: Jeg har vært redd i 14 fuckings år! Før stillheten tar over. Så, i neste scene, står hun i sin nye leilighet og snakker rolig om hvor sofaen skal stå.
De brå skiftene mellom det brutale og det hverdagslige gjør forestillingen ubehagelig ekte – og dypt gripende.
– Dette er en historie som ikke må glemmes, sa produsent Marta Møkkelgjerd før forestillingen.
