Skal jakte på store og små hull
Foto: Guri Venvik
Jettegryter og spylerenner i fjellet er dannet under siste istid. Vann med høyt trykk under den tykke isen har brukt steiner som kvernsteiner til å forme fjellet. At det er så mange og så synlige jettegryter på Galtneset ligger i typen bergart, altså fjellet.
- Vi markerer Geologiens dag med et arrangement som passer alle, hvor vi viser den nye turstien inn til Galtneset, sponset av lokale idrettslag og lokal dugnad. Den nye stien har gjort turen på ca. 2 km lett tilgjengelig hvor flere jettegryter ligger langs stien, skriver geolog og forsker Guri Venvik i Norges geologiske undersøkelse i en pressemelding.
På Galtneset er det cirka 120 Jettegryter, mange små og noen svært store. Jettegryter er ikke uvanlig i Norge, men dette er en svært tallrik forekomst. Det finnes en rekke svært tydelige spylerenner i fjellveggene. Både jettegrytene og spylerennene er sannsynligvis dannet under nedsmeltingen av isbreen ved slutten av siste istid. I tillegg til formene laget av isbreen har isen tatt med seg og samlet mange forskjellige steiner. Hvor kommer de fra?
