Sørget for absurde scener og latterutbrudd
Gard B. Eidsvold og Cato Skimten Storengen tok seg tid til å hilse på publikum sammen med Stine Barstad Holm fra kommunens kulturavdeling.
Noen kom gråtende, og noen kom leende ut av kulturhuset etter at Riksteaterets forestilling "Drømmen om en hvit jul" var ferdig tirsdag kveld. Stykket favnet nemlig alle følelser i løpet av den halvannen timen den varte.
Mest av alt var dette en morsom forestilling, og det var jevne latterutbrudd i salen, men innimellom var det også litt alvor og et snev av moral med tilgivelse som et sentralt tema.
Om "Drømmen om en hvit jul" skriver Riksteateret: Det er lille julaften, og en gammel mor venter på sine to voksne sønner med familie. Kommer alle i år? Nei. Selvsagt gjør ikke alle det. Men sønnene dukker etter hvert opp. De synes det er slitsomt med den gamle, lam og blind som hun er. Hadde det ikke vært best for alle om hun ja, du vet. Og i det tanken er tenkt, banker det på døren. En kasse årgangsvin kommer på bordet. En stor kniv finner sitt offer. Løgn og sannhet skal avdekkes. Mors fortid skal belyses.
