Store stemmer og imponerende scenografi

For første gang var den nye idrettshallen i Rørvik arena også for teater, og det kan man jo så fast fungerte helt utmerket - ihvertfall ut fra publikums ståsted. Mange mente det var litt kaldt - slik det gjerne er i en idrettshall- men ut over det fungerte alt både med scene, tribune og annet rundt.

Forestillingen "An-Magritt" er bygd på Johan Falkberget sin roman. En historie som handler om styrke, mot og kjærlighet. Historien tar oss med tilbake til 1600-tallets Røros. Om forestillingen står det: "An-Magritt vokser opp uten foreldre, i et nådeløst og hardt gruvesamfunn. Heldigvis er hun utstyrt med en usedvanlig sterk trass og en ukuelig vilje, og hun kjemper utrettelig for å skape en bedre fremtid for seg selv og andre. Hun nekter å la en vanskelig bakgrunn, eller et mannsdominert gruvesamfunn definere hvem hun er. Den unge jenta fra Kjempeplassen går istedet foran i kampen for frihet og overlevelse, men hvert slag hun utkjemper gjør henne stadig tøffere. Kampen gjør henne hard. Midt i kampen for frihet og overlevelse møter An-Magritt kjærligheten. Johannes ser henne på en måte ingen andre gjør. Han åpner døren til en verden av varme og omsorg, en flukt fra den harde virkeligheten hun alltid har kjent. Men kjærligheten utfordrer stoltheten og selvstendigheten hennes og for å la Johannes komme inn i hjertet sitt, må An-Magritt kjempe en ny kamp – denne gangen mot sitt eget forsvar. Hun må våge å senke muren rundt seg selv og for første gang i sitt liv tillate seg å være sårbar."

Her er det kvalitet i alle ledd fra begynnelse til slutt. Skuespillerne leverer glimrende prestasjoner, men det som imponerer mest er nok de kraftfulle sangprestasjonene. Flere av aktørene, med Simen Bredesen som Johannes i front, avslører store stemmer. Karianna Sommerro, som er datter av komponisten Henning Sommerro, står meget stødig i rollen som An-Magritt, og vi ser Ytre Namdal-vennen Tore Granås, som mange husker fra "Trua og Saltet", spille troverdig både som Kjempen og som Kølfogden.