Tysteren i familien

For tredje gang i mitt liv har jeg akkurat avsluttet en murstein av den amerikanske forfatteren Joyce Carol Oates og for tredje gang sitter jeg å konspirerer med meg selv om hvordan jeg skal omtale dagens bok slik at du som er glad i bøker leser også denne. Jeg har tidligere skrevet om «Vi var familien Mulvany» og «Niagara» av samme forfatter. Du bør kanskje skynde deg! Damen er 85 år og vi vet ikke hvor mange bøker hun skriver etter dette. Gud-skje-lov har vi bibliotekene.

«Mitt liv som rotte» har en facinerende historie. Oates har den egenskapen at allerede på de første sidene i sine bøker merker vi at noe forferdelig er undervis. Jeg kan ikke la være på tenke på «Mennesket og maktene» av Olav Duun. På en solskinnende varm dag i Øyværet (Gjeslingan!) ser man svarte skyer på vesthimmelen, man hører et fjernt drønn av torden – eller er det krigen ute i Europa – og vannet stiger for til slutt å tilintetgjøre tusenvis av holmer og skjær som etter hvert forsvinner i det speilblanke havet. Snart når vannet menneskene... Uhygge.

Slik er det også i Joyce Carol Oates bok «Mitt liv som rotte».