Ei tankevekkende adventstid

Tindrende barneøyne lyser opp ekstra i den fredelige adventstid, med glade opplevelser og forventninger i skole og barnehage. Mange små kan kjenne på lykkefølelse i vår overflod av gull, glitter og honning. Vår delvis snødekte, hvite idyll har likevel en sterk bismak i disse dager: her hjemme sliter mange unge i hverdagen, mens barn i tusentall ofres i «galmannskriger» som kommer stadig nærmere.

Vi selv og våre har naturligvis ikke skyld eller ansvar for det som skjer av grusomheter i verden. Dårlig samvittighet skal ikke ødelegge giverglede, forventninger og omsorg oss imellom. Utfordringer i nærere relasjoner kan vi likevel bidra til å bedre, og da tanker jeg på vedvarende problemer som utenforskap, ensomhet, mobbing og utfrysing. I årevis er det lansert gode ideer og forslag fra både private og offentlige personer for å løse disse samfunnsproblemene. Men statistikken viser at lite har hjulpet.

Det er heller ikke vår skyld at mediene for tiden fylles av sjokkerende bilder med lemlestede og utsultede barn i Gaza, Libanon, Syria og ikke minst Ukraina. Sistnevnte land er på en måte kommet nærmere oss gjennom mange flyktninger, som nå er blitt våre naboer og venner og dermed setter sitt preg på lokalmiljøet. De nye, krigsrammede naboene våre betyr en glimrende anledning for oss til å forklare våre egne barn hvor vanvittig heldige vi er i Norge.