Værvarsel fra Yr, levert av NRK og Meteorologisk institutt

ytringen.no

For å fange små kysttorsk på en skånsom måte, bruker også forskerne Jan Pedersen og Kjell Nedreaas åleruser.

Forsker på kysttorsken

På torsdag gjorde mannskapet på forskningsskipet «Fangst» seg klar til å starte sommerens tokt i området. Oppdraget er å kartlegge og måle årsklassestyrken til kysttorsken.

Nyheter · Publisert 19:44, 6 aug 2018

I tiden fram til 25. august vil Havforskningsinstituttet jobbe i det lokale farvannet helt opp til Steigen i Nordland.

– Hovedformålet er å måle årsklassestyrken til kysttorsken. Målsetningen er at forvaltningsrådet da får et grunnlag som de mellom annet kan bruke når de skal avgjøre hvor store kvoter som kan tildeles. Viser det seg at årsklassen er svak, må fisket reguleres, forklarer Kjell Nedreaas som er ansatt i Havforskningsinstituttet.

Tre-årig prosjekt

Jan Pedersen er også ansatt ved Havforskningsinstituttet. Han står på bakdekket og gjør trollgarnene klar til dagens tokt. De har med seg garn med to maskevidder, for det er kysttorsk fra 0-3 år det forskes på. Prosjektet går over tre år for å gi et sammenligningsgrunnlag.

De bruker også åleruser i dette prosjektet. Rusene settes fra land og ned til 15 meters dyp. Trollgarnene setter fra 15 meter til 30 meters dyp. Torsken som er med når utstyret trekkes opp, blir målt, og det blir registrert størrelse og mengde.

Det blir også gjennomført studier for å finne indikasjoner på sykdom eller andre dødelighetsfaktorer.

For det er forskjell på skreien og kysttorskens vandringsmønster. Kysttorsken som har sin oppvekst i fjordene, er ganske stasjonær.

Fra Ryfylke til Steigen

Det er forskningsskipet «Fangst» fra Molde som blir brukt i denne sammenhengen. Skipet er på 50 fot, og skipper ombord er Nils Fanghol.

Mannskapet på tre spiser en del fisk til middag på sin ferd. I utgangspunktet skal fisken slippes ut igjen når den er målt, men de har fått dispensasjon til å bruke ung fisk til en middag i ny og ne.

Forskningningsområdet i denne formen er fra Ryfylke til Steigen. På deres ferd langs kysten får de også utført annen viktig forskning.

– Ålerusene fanger opp mer enn bare små kysttorsk. Vi forsker også på leppefisk og ål. Mellom annet kan vi registrere hvor langt nord leppefisken befinner seg, og vi kan finne ut hvordan leppefisk som rømmer fra oppdrettsanlegg påvirker økosystemet.

– Dette dreier seg om arter som ikke har naturlig tilhørighet her hos oss. Genetikkprøver gir opplysninger om den har rømt, sier Nedreaas

Klimaendring øker bestanden

Havforskningsinstituttet opplyser forøvrig på sine nettsider at bruken av leppefisk i oppdrettsnæringen i Norge økte fra omkring 1000 fisk i 1988 til rundt 3,5 millioner i 1997. Etter en nedgang i 2006 har det igjen vært en sterk økning i de senere år.

Forskning på ål pågår fra Stadt til Rørvik. Det er tredje gangen at forskerne er i vårt område. Det konkluderes med at antallet ål i havet øker, og den befinner seg nå helt opp til russergrensen. Forskerne på FS «Fangst» mener at at dette har sammenheng med klimaendringen.

På sin ferd langs kysten kan de også få annen nyttig informasjon om sjøfugl og sel.

– Hvis det er for mye sel kan det avgjøres at den skal beskattes i større grad. Vi kan også oppdage andre ting som skjer langs kysten, som oljeutslipp og forurensning.

– Det gir oss et godt bilde av kysten, og en mulighet til å ta grep tidlig om alvorlige ting er i ferd med å skje, forteller Kjell Nedreaas.

Mengde på et lavmål

Han opplyser også at dette hovedoppdraget med måling av kysttorsken skjer via stikkprøver. Dette blir utført på samme måte hver gang. Hvor den befinner seg blir lagt inn på et kartplott.

Det er derfor betimelig å spørre forskerne hvilke slutninger de har dradd rundt dette «såkornet» for kysttorsken?

– Mengden kysttorsk er på et lavmål, men vi har klart å stoppe nedgangen. Vi strever imidlertid med å få bygge den opp igjen. Som du skjønner er det mange faktorer som har innvirkning på kysttorskens framtid.

– Med disse rundene som blir foretatt kan man gjøre seg opp en mening om hva som må til for å bevare og bygge opp stammen, sier forsker Kjell Nedreaas.

Ytringen får ny nettløsning

I disse dager blir det åpnet for muligheten til lese alle saker i Ytringen Avis på nett. Det er nå helt i innspurten med å få på plass en operativ betalingsløsning for abonnenter.... mandag 15:11

Intens jobb for å klargjøre til skolestart

Digitalisering av både lærere og elever, skolebygging og nytilsatt administrasjon er elementer som må være på plass før et nytt skoleår tar til i Nærøy. Kommunen har valgt å... søndag 11:00

Enstemmig vedtak for industrikai

Bindal kommunestyre ble i onsdagens møte enige om å igangsette prosjektet med bygging av industrikai ved Brukstomta næringspark. Kommunen bidrar med 4 680 000 kroner i dette... lørdag 11:00
ledige stillinger

Nærøy kommune:
Assisterende rektor og fagarbeider renhold

Se annonsen her

SinkabergHansen:
Økonomisjef konsern

Se annonsen her

Flo og fjære
Politilogg