Fort "hjort"

Pia var et kvarter forsinket. Det hadde vært vanskelig å komme seg ut av senga. Var jo så godt å ligge under den varme dyna bare litt til. Særlig når det var vinter og kaldt ute. Hun måtte nesten tvinge seg selv til å stå opp til slutt. Etter å ha gløttet ut av vinduet på den nedisete bilen innså hun fort at tidsnok på jobb, det kom hun i hvert fall ikke. Hun inhalerte frokosten og tok med seg kaffe i termokoppen fra Circle K, hev på seg boblejakka og løp ut.

Bilen var heldigvis lettstartet og isrosene på rutene forsvant fort. Det begynte så smått å gry av dag når hun la i vei mot Kolvereid. Like over Marøybrua så skimtet hun i høyre øyekrok noe stort og mørkt som hurtig beveget seg ut fra vegkanten og rett foran bilen hennes. Hun rakk ikke en gang å bremse før det smalt. Sammenstøtet var ikke så stort men hun kastet seg på bremsen og fikk stoppet bilen med en skrens. Nødblinkersen ble satt på og hun steg oppgitt ut av bilen for å se på skadene.

– Å nei, lykteglasset mitt er knust, tenkte hun snurt. Men det lyser heldigvis enda. Da kan jeg i hvert fall kjøre videre, det ser ikke ut som det er noen flere skader. Det fikser de nok raskt på verkstedet.