For å lese saken må du være abonnent.

5 kr for 5 uker

  • Full tilgang til alt innhold på
    ytringen.no
  • E-avis på nett og i app

Fornyes automatisk til 199,- per måned. Ingen binding. Gjelder kun nye abonnenter.

KJØP

Enkel betaling med

Se alle våre abonnement

Hva brukte man dette her til i ytterdistriktet i gamle dager?

Val har hatt tareprosjekt gjennom flere år. Her henger tare til tørk.
Val har hatt tareprosjekt gjennom flere år. Her henger tare til tørk.
Publisert

Sitter du på kunnskap om hva tang og tare ble brukt til i gamle dager? Da vil Rolf Zimmermann gjerne høre fra deg. Målet er å samle mest mulig kunnskap om dette feltet for å etablere historien om hvordan den norske kystbefolkningen har nyttiggjort seg denne gratis ressursen fra fjæren opp gjennom tidene.

Tare-næringen omtales i dag som en ny næring. Men bruken av planter fra strandsonen har en lang historie, trolig fra hele kysten. Noe ble spist, noe ble fôret til dyr, noe ble pløyd ned i jorder som jordforbedring og noe ble brukt for å ekstrahere mineraler som jod eller alginat-stivelser som karragen. Karragen var en ganske vanlig ingrediens i iskrem tidligere.

- Mest sannsynlig finnes det mye ukjent kunnskap om hva tang og tare ble brukt til langs hele kysten. Vi som skal samle inn denne historien tipper det er store lokale forskjeller på hvilke arter som ble spist, høstet og satt i bruk på forskjellig vis. Vi tipper for eksempel at det finnes lokale mat- og brød-oppskrifter med tang og tare fra noen regioner. Vi tipper at noen alge-arter har vært brukt for sine medisinske eller helsebringende egenskaper, skiver Rolf G. Zimmermann i Norwegian Seaweed Association i en mail til Ytringen.

Powered by Labrador CMS