Værvarsel fra Yr, levert av NRK og Meteorologisk institutt

ytringen.no

For bare vel et år siden lå Risværet øde og forlatt - i en ruin. Naturen selv hadde tatt overhånd og to skall av den siste bebyggelsen sto på grensen til å falle helt ned. Nå er eierne Jørn Otto og Lill Tove Røed i ferd med å bringe litt av storheten tilbake til det forlatte handelsstedet midt i skipsleia.

Ser drømmen bli virkelighet

Drømmen om en gang å gjenreise Risværet er i ferd med å gå i oppfyllelse for Jørn Otto og Lill Tove Røed. Paret har planer om å gjenskape handelsstedet slik det var for 100 år siden og ønsker å tilby overnatting og opplevelser her midt i skipsleia.– Det er uvirkelig at vi får til dette, sier Jørn Otto og forteller at det er et vanvittig arbeid som ligger bak det resultatet man nå ser.

Nyheter · Publisert 12:00, 15 jul 2021

To hus, to tomme skall forlatt av alt og alle, sto der og "kikket" fortapt ut mot skipsleia, som et lite glimt fra en svunnen tid. Ingen hadde vel trodd at Risværet kunne reddes fra det totale forfall - ikke før nå. De forandringene som nå har skjedd her det siste året i Jørn Otto og Lill Toves eierskap er enorme.

Undertegnede var her i 2018 og skrev da følgende: "To bygg står fortsatt og ser ut til å nekte å gi seg helt over. De har "stått han av" også gjennom år med hærverk og brann - da spesielt på 70-tallet. Selve kassene står, men innvendig er det ikke mye igjen som vitner om storhetstida. Vinduer er borte og kun noen senger og rester av hyller og ovner og en og annen bit av den flotte tapeten som en gang var i husene vitner om at det en gang har bodd folk her. Et øyeblikk tenker vi at det hadde vært fantastisk å kunne reise 100 år tilbake i tid og sett hvordan det var her ute da det var som mest med aktivitet her - med skole, post, telegraf, brennevinsutsalg, store brygger, kaier og flere våningshus."

(Saken fortsetter under bildet)

Slik så det ut i Risvær i 1960. Bilde fra boka "Risvær" av Inger Sofie Myhre

Bringer liv tilbake

Mange har nok ønsket, men ingen hadde nok turt å håpe på at stedet igjen skulle gjenreises til sin fordums prakt. Men nå er det ikke lenger mystikken som råder i Risværet. Nå er det igjen liv og røre i det gamle handelsstedet. Det har dagens eiere Jørn Otto og Lill Tove Røed sørget for. Drømmen har gått i oppfyllelse - en drøm Jørn Otto har bært med seg siden barndommen.

Vanvittig arbeid

Uhorvelig mange timer er brukt her ute i været siden paret kjøpte handelsstedet. Stedet, som en gang var et sentrum for handel langs skipsleia - midt mellom nord og sør - har vært forlatt siden den siste beboer flyttet herfra på slutten av 50-tallet. Nå bringes liv tilbake, og alt er nøye gjennomtenkt.

– Vi har prøvd å bevare absolutt alt som har vært mulig å bevare. Vi bruker de originale trappene, og tømret har vi fått fram der det har gått an, sier paret og viser rundt i Salmonstua, som ligger på søndre del av Risvær. Det er dette huset som var i best forfatning og som nå nærmest er helt ferdig.

For alle som har besøkt Risværet de siste årene så vil nok det å komme tilbake nå føles nesten uvirkelig. Igjen skinner husene mot leia. Det er ingen tvil om at det er et enormt stykke arbeid som er lagt ned med disse bygningene, som var totalt forfalne og kun har hatt bolig av sauer, fugler og mink i flere tiår. Men tømmerkassene sto og var i stor sett bra forfatning. Det var noe å bygge på for det driftige paret, som har tapt sine hjerter til det unike øyværet.

(Saken fortsetter under bildet)

Jørn Otto kan speide ut over været og konstatere at drømmen går i oppfyllelse. Foto: Lillian Lyngstad


Lang prosess

Paret forteller om en lang prosess mot kjøp av Risværøyene.

– Vi kommuniserte med den tidligere eieren i fire – fem år. Målet var vel egentlig ikke å kjøpe alt, men ihvertfall å få ei tomt på området på øyværet hvor jeg visste at min tipp tipp tippoldemor bodde, sier han. Det kom imidlertid ikke til noen avtale. Men plutselig en lørdag i mars-april i fjor kom beskjeden de nesten ikke hadde turt å håpe på - om at han var interessert i å selge alt. Da ble det avgjort i løpet av en dag. Paret var ikke et sekund i tvil om at det var et riktig valg.

Mangeårig drøm

– Min tippoldefar var poståpner på Rødseidet og rodde til Risværet etter posten, så de hadde et godt forhold spesielt til Hemmingsen-familien. Jeg fikk høre mye historier fra min bestemor om hvor fint det var her. Så det har vært en drøm siden jeg var liten gutt å få eie dette, sier Jørn Otto og forteller om mange turer ut dit gjennom årene for å utforske øyværet.

– Jeg trodde jo aldri at det skulle bli oppnåelig å bli eier av dette stedet, sier han og forteller at Lill Tove, som selv er oppvokst som øyboer på Nærøya, tente på idéen om å kjøpe det med en gang. Dermed begynte ballen å rulle, og den rullet fort.

– Det var en ganske stor utfordring kan man si - kanskje den aller største vi har startet på noen sinne, sier de og forteller at de var så gira på målet at de ikke ble mismota over hvordan det så ut der.

– Det handler om å ikke gi seg.

(Saken fortsetter under bildet)

Otto Benjamin Røed forteller at han stortrives her ute. Han måket ut alt av sauskit. Nå deltar han i det videre arbeidet. Foto: Lillian Lyngstad

Måket skitt

16. mai i fjor startet det fysiske arbeidet ved at sønnen Otto (19) tok spaden og sa - nå drar jeg ut til Risværet for å måke ut saueskitten.

Otto tok dermed jobben med å måke ut alt skit i de to bolighusene. Det var slett ingen liten jobb, men ungdommen fikk gulvet fram igjen, og da var arbeidet med å stake kursen videre i gang og gulvet kunne tas opp.

Det fysiske arbeidet startet med Frida-huset som var i dårligst forfatning. Det hastet mest med å ta det.

– Det var en ruin, sier Jørn Otto og forteller at dette huset, som en gang blant annet har rommet telegrafen, har vært svært spesielt blant annet med vakre utskjæringer. Det har hatt et snev av herskaplighet over seg. Disse utskjæringene er tatt vare på og mange av dem gjenskapes nå av Åge Holand. Han lager også dører etter mal av de gamle.

(Saken fortsetter under bildene)

Karol Kolodziej i K-Plan forteller at han smiler hver dag han går på jobb. Dette er et virkelig fint sted å være, mener han. Foto: Lillian Lyngstad

Utskjæringer gjenskapt av Åge Holand. Foto: Lillian Lyngstad

Mange hjelpere

Det har vært et vanvittig slit for å få alt av materialer og utstyr ut til øyene, men når gode krefter slår seg sammen så går det meste. Jørn Otto forteller at underveis på denne strabasiøse ferden så har de hatt med en rekke gode hjelpere som har vært til uvurderlig hjelp. Lista over dem som burde takkes er lang, men noen mener de bør trekkes fram ekstra.

– Vi har hatt supre folk sammen med oss. Spesielt må vi nevne SalmoNor med Kjell Arne Raaum, Magne Raaum og Terje Bondø som har bidratt med frakt. Det samme har Sinkaberg Hansen. Det har vært helt uvurderlig. Havna er det Ole Morten Fjær som har sørget for.

– Hans hjelp har vært helt spesiell. Vi hadde ikke klart oss uten han heller, sier de og forteller at folk har brukt av fritida si for å bistå dem i arbeidet. De har også leid inn dyktige arbeidsfolk som jobber sent og tidlig.

– Alle sammen har lagt ned en ekstraordinær innsats og tatt del i prosjektet . Vi har samtidig - på veien - hatt det artig i lag, sier Jørn Otto.

Det er en voldsom logistikk å få alt til å gå ihop, forteller de og kan ikke takke alle som har bidratt nok.

Arbeidsfolket har delvis bodd her eller blitt skysset ut tidlig på morgenen, og arbeidskarene stortrives her ute.

– Det er helt fantastisk å være her, sa alle vi snakket med under besøket.

(Saken fortsetter under bildet)

Christian og Kristoffer Thorsen fra Thorsen Maskin og Fjellteknikk stortrives her ute. – Det er helt fantastisk å være her. Det er et unikt prosjekt som det er artig å få være en del av, sier de. Foto: Synnøve Hanssen

Oppstarten

De rigget seg til nede ved sjøen først og tok inn materialer. Deretter murte de opp murer som var bikket ut og renska og ordna fundament på nytt, skifta tak og isolerte husene på nytt.

– Det er bygd opp etter dagens standard, sier de og forteller at husene har stått nesten 30 år uten vindu. Det bar de preg av.

De forteller at det er egentlig godt gjort hvor bra bordkledningen var på enkelte av veggene mens noen vegger hadde fått hardere medfart og var borte. De har fått fram originaltømmeret som er pussa og behandlet. Tømmeret var stort sett i bra tilstand, med noen unntak.

– Under en oppussing på 40-tallet ble noe av tømmeret ødelagt, og det har gjort at vi ikke får fram alle tømmerveggene. De tømmerveggene er der, men der har vi skjult skadene med tapet.

Alt av gulv ble revet opp, bjelkene var helt råtne så alt er fjerna. Det er fylt inn lecakuler, isolert, armert og støpt.

– Det skal være gjort ordentlig slik at det kan stå i lang lang tid, sier Jørn Otto, som heller ikke ser bort fra at husene egentlig er enda eldre enn man tror. En del tømmer er merket med nummer - noe som tyder på at de har stått et annet sted før de ble satt opp her. De har også funnet en del skriblerier på tømmeret - som navnetrekk - også etter Jørn Ottos forfedre. En del av disse skribleriene og avisutklipp som er klistret til tømmeret er blitt en del av interiøret. Lill Tove er sjef over interiør og hage, mens Jørn Otto styrer det bygningsmessige. Sammen bygger de drømmen.

(Saken fortsetter under bildet)

Navnetrekk er skrevet inn i tømmeret. Foto: Synnøve Hanssen

Gjenskaper

Sist i april startet de med veinettet. De forteller at de gjør så lite inngrep som mulig, og når alt er ferdig skal veien smales inn og ligge godt i terrenget. Vei er viktig slik at eldre og funksjonshemma også kan komme hit.

Vi skal prøve å gjenskape litt av det som var her. Vi kommer aldri til å greie å gjenskape alt - da må vi bygge til vi er åtti, sier Jørn Otto og forteller at det blir sju bygg i første omgang samt et flytekaianlegg.

Bryggeanlegg og flere bygg på gamle tufter er litt lenger fram i tid, da det må kjøres reguleringsplan på området først.

Skole med vinkjeller

Skolehuset er ett av byggene det jobbes med. Her blir det vinkjeller - i tråd med historien - her var det nemlig brennevinsutsalg før i tida. Kanskje blir det her et lite museum også etter hvert.

– Er det noen som har pulter fra skolen stående så er vi veldig interessert i å kjøpe, sier Lill Tove, som ønsker å gjenskape litt av også denne delen av øyværet. De tenker også å få tak i en veteranbil fra riktig årstall, og en gammel traktor skal også til øya.

Om noen i det hele tatt sitter på dokumenter eller gjenstander fra Risværet så vil de gjerne ha kontakt. De har også fått mye historie servert gjennom Facebooksida Risværet og det setter de stor pris på. Paret ønsker å få samlet så mye av historien som mulig og alt er av interesse.

(Saken fortsetter under bildet)

Peter Zuberec fra Nærøysundgruppen jobber med skolestua. Foto: Lillian Lyngstad

Mystikken

Når man snakker om Risvær så kommer man ikke utenom mystikken. Det sies at det spøker her. Det verserer fortellinger om dansende piker, skritt i trapper i de gamle husene, skramling med kjøkkenutstyr og vandring ut og inn av husene. Det har ikke paret merket noe av i det hele tatt.

– Jeg har vært her mange ganger i stappmørket alene og har aldri følt noe sånt. Jeg har aldri følt meg utrygg her. Jeg har heller følt meg velkommen, sier Jørn Otto, som også har hørt historiene om spøkeriene i det gamle handelsstedet.

(Saken fortsetter under bildet)

Her fra det som nærmest er en vinterhage kan paret sitte og nyte utsikten. Foto: Synnøve Hanssen

God prosess

– Da vi var ferdig med å tette Fridahuset startet arbeidet med Salmonhuset. Det er vel et år siden vi støpte gulv her nå ved hjelp av helikopter. Og da startet arbeidet med taket. Det samme er gjort med dette huset som det andre. Vi har skiftet ut en del, men prøvd å bevare alt som går an, sier Jørn Otto og forteller at de er her ute så ofte de får til - fra tidlig morgen til sene kveld. Dette har de brukt all ledig tid på - i tillegg til at paret selv jobber fullt utenom.

Etter at arbeidet med Salmonhuset var godt igang startet de også med eldhuset. Der var det bare gulv og en ovn som stod igjen.

– Vi fant bilder av hvordan det var, så det har det vært god hjelp i, sier de og forteller at det har vært en omfattende sak i forhold til kommunen med tanke på godkjenning av søknader. Det har vært en lang, men også god prosess.

– Det ene huset er bygd i 1876 og det andre 1880-81 så Riksantikvaren kom ikke inn bildet. Men vi måtte finne bevis for at husene ikke var verneverdige. Takk til de som har hugd årstall inn i veggene. Hadde de vært freda ville det vært vanskelig å få gjort noe med dem, smiler Lill Tove og forteller at Salmonhuset nærmer seg ferdig. Det samme er eldhuset, så hovedfokus nå ligger på Risvær Nordre med hovedbygningen og de to stabburene. Men også utendørs er det en stor jobb å ta fatt på. Lill Tove ser for seg å gjenskape hagene med originale blomster - hun ønsker seg en historisk hage.

– Vi har fått gule hageroser som kom herfra som er plantet ned igjen. Risværrosene er nå tilbake. Også de gule prestekragene skal komme på plass igjen etter hvert.

(Saken fortsetter under bildene)

Slik så det ut her i 2018. Foto: Lillian Lyngstad

Og dette bildet er tatt nå fra samme vinkel. Foto: Lillian Lyngstad

Strøm og vann

Å legge strøm hit ble alt for kostbart. Derfor satses det på løsninger med en kombinasjon av vindkraft, solcelle og batteri. Det finnes ingen andre overkommelige løsninger.

Dette mener de vil bli en god løsning.

Når det gjelder vann så tar de vare på takvann, og det er bra med grunnvann så de skal prøve å borre etter vann. Nå bruker de vann fra gamle brønner og tar med seg drikkevann.

(Saken fortsetter under bildet)

Kjell Arne Iversen fra Nærøysund Entreprenør jobber rundt eldhuset. Foto: Lillian Lyngstad

Åpen dag

Mange har lurt på om det er lov for folk å gå iland her nå.

– Øyene er jo tilgjengelig for alle, men så er det akkurat området rundt gårdstunet og kaianlegget som nå er privat. Da Risværet var en ruin var det en annen situasjon. Nå skal vi få til opplevelser her, og da er vi avhengig av at de to gårdstunene får være private, sier paret og understreker at de vil at folk skal føle seg velkommen. Det handler om å bruke normal folkeskikk. Man går jo ikke i hagene til folk ellers heller. Men de forstår at mange vil komme og se, og de ønsker også å vise fram det de har gjort. Derfor blir det etter hvert invitert til åpne dager og arrangement slik at alle kan få komme og oppleve stedet.

– Men akkurat nå er det en anleggsplass her, og da kan vi ikke ha det åpent for folk, sier de.

(Saken fortsetter under bildet)

De har alle tre en felles kjærlighet for dette stedet: Otto, Jørn Otto og Lill Tove. Foto: Synnøve Hanssen


Reise i tid

– Vi vil prøve å gjenskape den stemningen som var her en gang for alle som kommer hit. Vi vil ta dem med tilbake til 1905. Det er det som er målet. De skal få føle på hvordan det var før i tida, sier paret engasjert og forteller om planer og drømmer de har.

– Vi vil satse lokalt i forhold til mat og opplevelser. Og vi vil gjenskape hagene i gammel stil. Vi skal også starte med villsau selv som vi ser for oss å servere. Det blir kortreist mat. Det er ihvertfall tanken og ønsket.

Om ikke alt er ferdig ennå så har de kommet langt på vei med å gjøre drømmen til virkelighet, og allerede kan man føle på stemningen som en gang var her. Lill Tove drar igang grammofonen i stua og gamle toner strømmer ut. I hjørnet står et orgel som stammer fra Sverdrupgården på Lauga og lamper og annet inventar fra samme epoke står klare til å få sin plass i Salmonstua. Her overlates ingen ting til tilfeldighetene.

(Saken fortsetter under bildet)

Ingen ting er tilfeldig.. Her kan man bade og nyte utsikten samtidig. Foto: LIllian Lyngstad


Ferdig neste sommer

– Vi kommer langt i år. Hadde det ikke vært for korona ville vi nok vært ferdige nå. Neste sommer vil nok det vi holder på med nå være ferdig, mener paret som har mange tanker om hvordan de ønsker det skal bli her. Nå er fokuset i første omgang å få alt ferdig.

Planen jo er at bygningene skal kunne leies ut til overnatting, bevertning, møter og opplevelser. Akkurat hvordan det vil bli i praksis har de ikke landet helt på ennå, men planene og tankene og drømmene svirrer i hodet.. Enten blir det til at de driver det selv, eller at de får noen til å bo her og drifte det. Noen må være her og legge til rette for virksomheten.

(Saken fortsetter under bildet)

Det er full aktivitet rundt Frida-stua på Risvær Nordre. Foto: Synnøve Hanssen


Stor investering

Dette prosjektet koster svært mye penger, og paret har ikke fått noe slags støtte til det.

– Vi har ikke søkt om eller fått midler. Det er vi privat som eier dette, sier de og understreker at dette ikke er et AS der vi skal prøve å spekulere i å få ut mest mulig midler.

– Vi gjør det fordi det ligger våre hjerter nært. Men vi må ha litt inntekter tilbake, for det er brukt helt sinnsykt med penger her. Noe eksakt regnskap har vi ikke ennå, men det er store summer. Egeninnsatsen har hjulpet på, men likevel koster det mye.

(Saken fortsetter under bildet)

Alt som er brukbart blir tatt vare på. Foto: Synnøve Hanssen


Stopper ikke

Men ting stopper nok ikke etter at det de holder på med nå er ferdig.

– Vi har mange tanker og drømmer ja, smiler paret som har tro på at dette skal bli et sted for opplevelser for mange.

De ser for seg muligheter med for eksempel teater, bryllup, gudstjenester, arrangement av ulike slag og folk i tidsriktige kostymer som bidrar til å skape stemning.

– Det er bare fantasien som begrenser hva vi kan finne på. Det er klart at det er både emosjonelt og artig å se at drømmen går i oppfyllelse. Det hele har vært og er en helt sinnsyk jobb. Vi vil ikke skryte, det er ikke poenget, men det er vært et vanvittig arbeid, sier paret og speider utover et handelssted som igjen reiser seg opp av ruinen - vel vitende om at det vil være verdt alt slitet når alt dette snart står ferdig.

Neste uke går vi tilbake i tid og tar for oss en del av handelsstedets historie.

På fremsiden nå

Åpner brannstasjonene

Helg fredag 11:14
Kjentfolk

Jubilanter 24. - 30. september

Kjentfolk torsdag 16:51

Humanistiske konfirmanter i helga

Kjentfolk torsdag 16:46
Rett fra levra

Vi har alle et ansvar!

Kommentar onsdag 13:09