Værvarsel fra Yr, levert av NRK og Meteorologisk institutt

ytringen.no

IT-sjef Tor Christiansen og skole- og oppvekstsjef Kirsti Fjær skal snart dele ut 653 iPader til elever og ansatte på alle skolene i Nærøy

Trykker på startknappen for digitalt kjempeløft

Når elever og lærere ved skolene i Nærøy kommer tilbake fra sommerferie om kort tid så venter en helt ny hverdag på skolene. En digital hverdag. Nærøy kommune gjør et kjempeløft for å digitalisere undervisningen på alle skoler og alle klassetrinn.

Nyheter · Publisert 13:56, 3 aug 2018

Nå står 683 flunkende nye iPader klare til å deles ut til elever, lærere, assistenter og andre ansatte i barne- og ungdomsskolene i Nærøy. Dette skal bli de nye læringsbrettene som vil bli sentrale i den digitale satsingen i skolesektoren i kommunen. I tillegg til lærlingsbrettene så har kommunen investert i TV-skjermer, Apple-TV-bokser, oppgradering av trådløst nett og utstyr som beskyttelsesdeksel og hodetelefoner.

– Totalt har vi hatt en investering på 1,7 millioner kroner i 2018. Det omfatter det utstyret vi har montert på skolene, samt leasing av læringsbrettene for i år. Vi har valgt å lease brettene i stedet for å kjøpe, forteller skole- og oppvekstsjef Kirsti Fjær. Kommunen har valgt en leasingmodell på grunn av dette gir gunstigere vilkår når det gjelder erstatning av eventuelt skadde læringsbrett og en større mulighet til å hele tiden ha oppdatert utstyr. IT-sjef Tor Christiansen sier at det kostnadsmessig ikke er stor forskjell på en leasingavtale over tre år enn kjøpe nettbrettene. Årlig kostnad på leasing er på vel 510 000 kroner.

Tidlig digital læring

Den digitale satsingen i skolen i Nærøy er forankret i kunnskapsdepartementets digitaliseringsstrategi for grunnskolen. Det er et ønske at digitale hjelpemidler i skolen. Hovedgrunnen til dette er at elevene skal få en god digital opplæring allerede fra tidlig alder.

– Digital opplæring skal inn i både barnehage og grunnskole, vi velger å begynne med skolene, sier Kirsti Fjær. Hun har store forventninger til digitaliseringen av skolehverdagen.

– Det sies at 65 prosent av fjorårets førsteklassinger skal ut i stillinger som ennå ikke finnes. Vi har spurt oss selv om hvordan vi kan forberede barn og unge slik at de er i stand til å oppleve livsmestring og kunne lykkes videre i utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse, sier oppvekstsjefen. Som legger til at i dag og i framtiden vil stadig flere arbeidsoppgaver utføres med digitale hjelpemidler, det gjelder alt fra 3D-printing i byggebransjen til undersøkelser innen helsesektoren. For å være forberedt på dette så er det viktig å ha gode kunnskaper om bruk av digitale hjelpemidler.

Øker motivasjonen

En innføring av læringsbrett vil gi kommunen innsparinger på andre områder, som innkjøp av lære- og skrivebøker. Men oppvekstsjefen sier at det er ikke dette som er hovedgrunnen til innføringen, det er det at at bruk av digitale verktøy skal øke elevenes kunnskap på dette området.

– Vi tror at dette vil bidra til økt motivasjon og læringsutbytte for elevene. Det er er i dag en del elever som sliter med motivasjonen, dette kan bidra til økt mestringsfølelse hos elvene, sier oppvekstsjefen.

Innføringen av læringsbrett fører til helt nye måter å tenke på i skolen.

– Blant annet skal ikke førsteklassingene skrive med hånd. Det skal de først begynne med i andre klasse. Det første året så skal de skrive på læringsbrettet. Dette er fordi finmotorikken ikke er helt utviklet hos førsteklassingene, og mange får et negativt forhold til å skrive når de ikke mestrer det skikkelg, sier Fjær.

Kursing

Dagens skoleelever har i stor grad en god digital kompetanse, også når de begynner på skolen. Det at de får benytte dette i undervisningen se skoleledelsen på som en fordel. Målet med satsingen i nærøyskolen er at lærere og elever skal lære av hverandre.

I tilegg til en omfattende investering i nytt utstyr så innebærer denne store digitale satsingen også omfattende opplæring. Lederne på skolene har allerede vært på en del kursing, og når lærerne er tilbake på jobb etter sommerferien neste uke så starter en opplæring av dem. Denne opplæringen fortsetter sammen med elevene når de startet opp etter ferien uken etter det igjen. Totalt koster kursvirksomheten rundt 1,3 millioner kroner. Kommunen bruker dessuten 129 000 kroner på innkjøp av ulike apper til nettbrettene.

Samtlige elever vil få sitt eget personlige læringsbrett og det første de skal gjøre når skolen starter er å sette opp sitt eget nettbrett. Elevene skal være involvert i dette. Skolene ønsker godt samarbeid med hjemmene i denne saken. Kirsti Fjær sier at de har blitt møtt med noe skepsis både fra foreldre og ansatte i prosessen fram mot digitaliseringen av skolen, men legger til at dette vil bidra til en digital utjevning blant elevene. Nå har alle tilgang på det samme digitale utstyret.

Fjær sier også at den skepsisen som var blant noen til å begynne med har moderert seg, og nå ser de fleste fram til å sette igang. Hun legger til at det er viktig at lærerne er godt kurset, kompetansen hos lærerne er like viktig som god programvare og godt teknisk utstyr for at digitaliseringen skal kunne gjennomføres og bli vellykket.

Kreativitet

Elevene skal bruke læringsbrettet både på skolen og hjemme. Elevene kan få lov å legge inn egne apper, som sosiale media og lignende på brettet dersom de er gamle nok til å bruke disse. Men samtidig vil det bli oppfordret til fornuftig bruk. Det oppfordres til kreativ bruk av brettet. Det åpner seg helt nye metoder for elevene i forhold til tradisjonell papirbasert læring. Her kan de lage filmer, ta bilder og lese inn kommentarer og historier. Læringsappene som skal brukes til å lære på nye måter, blant annet med multimediale løsninger.

Digitale løsninger har vært inne i skolen lenge. De fleste skolene i Nærøy har grei dekning med PC-er, men nettbrettene åpner for nye muligheter. For det første så får hver elev hvert sitt brett. For det andre så er de raskere å bruke.

– Vi var på Overhalla og så på hvordan de brukte brettene der. Da sa læreren «Klapp opp brettene», så tok det noen sekunder fra alle elevene gikk i sekken etter brettet til de var klar til bruk. En PC kan ofte ta lang tid å starte opp, forteller Kirsti Fjær, som forteller at rundt en fjerdedel av landet skoler har begynt med digitalisering. De har ulike erfaringer, men Fjær er innstilt på at i Nærøy så skal denne satingen lykkes.

For øvrig forteller IT-sjef Tor Christiansen at de har brukt mye tid på å oppgradere infrastrukturen på skolene, slik at det er god trådløs dekning i alle klasserom. Christiansen og Fjær innser at det er en utfordring med at ikke alle elever har godt bredbånd hjemme hos seg selv, men det skal kunne være mulig å bruke læringsbrettet også uten internettilgang, og stort sett så har de fleste grei nettilgang.

Ytringen får ny nettløsning

I disse dager blir det åpnet for muligheten til lese alle saker i Ytringen Avis på nett. Det er nå helt i innspurten med å få på plass en operativ betalingsløsning for abonnenter.... mandag 15:11

Intens jobb for å klargjøre til skolestart

Digitalisering av både lærere og elever, skolebygging og nytilsatt administrasjon er elementer som må være på plass før et nytt skoleår tar til i Nærøy. Kommunen har valgt å... søndag 11:00

Enstemmig vedtak for industrikai

Bindal kommunestyre ble i onsdagens møte enige om å igangsette prosjektet med bygging av industrikai ved Brukstomta næringspark. Kommunen bidrar med 4 680 000 kroner i dette... lørdag 11:00
ledige stillinger

Nærøy kommune:
Assisterende rektor og fagarbeider renhold

Se annonsen her

SinkabergHansen:
Økonomisjef konsern

Se annonsen her

Flo og fjære
Politilogg