Værvarsel fra Yr, levert av NRK og Meteorologisk institutt

ytringen.no

– Taretrålingen tar ikke hensyn til fuglelivet, fisken og alle bunndyrene. Kun tarehøstingen alene, mener Bjørn Ola Holm.

Vil ha lengre tidsrom mellom tarehøstingene

Sist tirsdag besøkte klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn NTS i Rørvik, hvor blant annet tema taretråling ble tatt. Han ble orientert om sterke reaksjonene på hogsten som skjer utenfor øyene og forstår at lokale fiskere og innbyggere reagerer.

Nyheter · Publisert 17:13, 3 aug 2021

Under besøket benyttet Bjørn Ola Holm, som sitter i kommunestyret for Venstre, å ta opp problematikken rundt taretråling på utsiden av Vikna med klima- og miljøvernministeren.

– Befolkningen her i området har alltid levd av havet. Det har vært selve livsgrunnlaget og førte til at det var et stabilt folketall på rundt 4.000 i over hundre år. Nå lever vi at oppdrett, mens før levde vi av fiskeriene. Fellesnevneren er at vi lever av sjøen, forteller Holm.

Må ta hensyn til annet liv

Foran ministeren trekker han frem et kart som viser at det er mange grunner utenfor kysten, noe som gir unikt marint liv med blant tilsig av fisk fra Lofoten.

– Det som gjør at vi reagerer på taretrålingen er at Dupont, som står bak og er godt skodd med forskere, legger frem veldokumentert forskning som viser hvordan man skal få til en optimal høsting av tareressursen. De mener at man kan høste ofte, for da får man mer ut av ressursen enn om du høster ganske sjeldent, sier Holm og mener at denne forskningen ikke tar hensyn til noe annet enn tarehøstingen.

– Den tar ikke hensyn til fuglelivet, fisken og alle bunndyrene. Når taretrålene kommer så er det snauhogst av havbunnen som skjer. Derfor må intervallene bli mye lengre. Fiskeridirektoratet mener at det riktig med en fem-årlig frekvens, mens vi har bedt om åtte år.

Direktoratet trenerer

For tiden pågår det arbeid med kystsoneplan hvor enkelte har foreslått forbud på taretråling.

– Men fiskeridirektoratet, på instruks fra fiskeriministeren, har varslet at om det kommer lokale innspill for å begrense taretrålingen så vil de komme med innsigelser til hele kystsoneplanen og dermed trenere for å få den godkjent. Dermed for å vi heller ikke frigjort arealer til havbruk, forklarer Bjørn Ola Holm.

Må få til en god balanse

– Det vi vet er at taretråling er skadelig for økosystemet når det harves over et helt område, så her må man se på omfanget. Likevel har man altså gitt tillatelse til virksomheten. Vi ser at dette gjør at enkelte næringsinteresser kan stå mot hverandre, så dette er ganske kompliserte avveiinger og avgjørelser som må tas for å finne en god balanse, sier klima- og miljøvernminister Sveinung Rotevatn.

Han sammenligner taretråling med skogsdrift for å forklare at det også er inngrep i naturen, men at man gjør det med strenge krav om nyplanting og tiltak for å hurtigere rehabilitere skogsområdet.

– Jeg er ikke for totalforbud mot taretråling, men jeg tror vi må se nøye på de verdiene som ligger i områdene her i Nærøysund. For dette er ikke et hvilket som helst område, men har fått status som Ramsar og det henger ganske høyt. Sammen med at det nå kan blir marint verneområde så må vi se nøye på hva vi kan tillate av taretråling i dette området, sier ministeren,

Trenger mer forskning

Enkelte har trukket forskningen innen taretråling i sterk tvil, og mener at den ikke holder mål.

– Forskning kan man stole på dersom den er god, men en er aldri ferdig å forske. For meg som driver miljøforvaltning som styrer jeg etter føre vare prinsippet. Er vi usikre på om en aktivitet har negativ konsekvens for naturen, ja skal man la det være. Derfor trenger vi mer forskning og kunnskap om taretråling fremover.

Bjørn Ola Holm for Nærøysund Venstre, klima- og miljøvernminister Sveinung Rotevatn og André N. Skjelstad som er stortingskandidat for Trøndelag Venstre.

På fremsiden nå
Kjentfolk

Jubilanter 24. - 30. september

Kjentfolk torsdag 16:51

Humanistiske konfirmanter i helga

Kjentfolk torsdag 16:46
Rett fra levra

Vi har alle et ansvar!

Kommentar onsdag 13:09