Bak den samme pulten som partikjempen og kollega Martin Kolberg har sittet har nå Terje Sørvik et knapt år igjen at sin tid som stortingspolitiker.
Foto: Knut Sandersen
- Engasjementetmitt kan jeg ikke bare slå av
Det er en regntung torsdag i Oslo. Folk strømmer ut fra Nationalstasjonens mange åpninger, og småspringer gjennom duskregnet til sine gjøremål. Langs Karl Johans gate skynder kaffebærende kontorister seg i sikksakk mellom saktegående og beundrende turister. Foran Stortinget er noen ungdommer i ferd med å samle seg til en «Fri Gaza» aksjon mens de slår av en vennlig passiar med to av byens politibetjenter.
Inne i Stortingets foaje venter obligatorisk sikkerhetskontroll og besøksavklaring, og noen få minutter kommer en strålende blid og opplagt Terje Sørvik ned trappen med utstrakt hånd. Så går turen oppover i bygget, gjennom den berømte vandrehallen og videre oppover i etasjene til Sørviks kontor.
– Dette har tidligere vært Martin Kolberg sitt kontor, forteller Sørvik mens kaffekoppen serveres og dressjakke henges over stolryggen.
