Værvarsel fra Yr, levert av NRK og Meteorologisk institutt

ytringen.no

Fiskeri & havbruk

Å være eller ikke være – NTE-kunde?

Hanne Hanssen

Ytring · Publisert 10:42, 12 mar 2020

I over 25 år har jeg vært kunde hos NTE. Min mor var kunde i 30 år før meg, og mine besteforeldre før det. Jeg har vært stolt over å være med på å bidra til det jeg anså som mitt bidrag til en felles dugnad for Nord-Trøndelag. Det har handlet om identitet, stolthet over hvor jeg kom fra, rett og slett. Glede over å være en del av et solid lag, med kjerneverdier som en traust nord-trønder kunne kjenne seg igjen i. En samfunnsstøtte å stole på, som tok vare på distriktet, som behandlet naturen med omtanke fordi den var sin egen, ja, vår! Da det ble konkurranse om strømpriser og NTE ble framstilt som en dyr leverandør sammenlignet med andre, hadde ikke det noen betydning for mitt valg. Jeg liker å tro at kvalitet ikke har sammenheng med billig pris, heller tvert imot. Så hva er det som har skjedd de siste årene? Jeg anser meg selv som kjedelig og tålmodig, trofast og traust i mitt valg av ulike leverandører. Hvor gikk det galt mellom oss, kjære NTE?

Jeg tror jeg vet svaret, selv om jeg ikke er skråsikker. Det startet med Hundhammerfjellet for min del. Nært hjem, ikke vakkert, men heller ikke plagsomt stygt. På den andre siden av fjorden sto de der, ofte stille, men av og til gikk de rundt. Sammenlignet med dagens monsterturbiner var de heller beskjedne. Fjellet har jeg aldri sett på nært hold, bare hørt at det nå sprenges ut mye mer fjell enn planlagt. Jeg hadde aldri grunn til å tro at det ikke var positivt med vindturbinene der. Det var før jeg begynte å lese mer, forstå mer og før jeg begynte å kjenne på følelsen av tap. Tap av nærnatur, tap av fugler, tap av urørt natur, tap av verdifulle arter, både planter og dyr. Så begynte jeg å kjenne på noe jeg opplevde som arroganse og nedlatenhet. Behovet for å beskytte naturen og fjellene, som jeg er så utrolig glad i og som betyr så mye for meg, ble fremstilt som bakstrebersk og gammeldags. Dette behovet for å verne om min identitet, min tilhørighet og en del av min sjel som blir forsøkt tatt fra meg, ugyldiggjort på vegne av framskritt, Europas behov for ren strøm, Midt-Norges energibehov. Forklaringene har vært mange både fra vindkraftselskaper og strømleverandører. Denne oppførselen fra store og pengesterke firma som prøver å få meg til å tro at mishandlingen av naturen er absolutt nødvendig, mens de selv høster penger - store penger. Ikke fra andre store firma, men fra oss som bor i distriktet, som betaler strømregningen, som har valgt å betale mer enn vi har trengt i lang tid for å støtte distriktet. TrønderEnergi ble ansiktet utad først. De er for Sør-Trøndelag det NTE er for Nord-Trøndelag. Nå er det NTE som går i TrønderEnergis fotspor! De var en av oss, de skulle være på min side! Et eller annet sted på veien har de skiftet side. For meg føles det som om de har sviktet, mest seg selv. Jeg føler meg såret, som en fugl som har fløyet inn i en turbinvinge. Jeg leter etter identitet, for jeg har mistet den jeg hadde. Jeg har prøvd å finne mening, jeg har prøvd å forstå. Men når jeg står på Innvordfjellet og ser utover den vakre, øde naturen der ørna svever høyt oppe på himmelen og stillheten er så høy at det jubler i hjertet, gir det ingen mening at NTE og TrønderEnergi skal ødelegge dette for å tjene penger eller for strøm til distriktet som eksporteres via utenlandskabler. Når jeg står på Håven på Ytre Vikna og ser utover kystfjell og hav får jeg en følelse av samhørighet og kjærlighet til naturen rundt meg. Akkurat nå føler jeg på en enorm sorg og sterkt sinne, dyp avmakt og stor fortvilelse. Jeg har mistet tiltro til systemet, og jeg vil kjempe med nebb og klør for å beholde det siste vi har igjen av urørt og særegen natur. Det er fortsatt bevart, urkraften som er arvet fra forfedrene mine som overlevde på øyene her ute, da de valgte å bosatte seg her ute. De kjempet for tilværelsen, men ønsket å bli værende her, og de jobbet hardt for å klare dette. Når jeg ser på aviser og andre media tror jeg at jeg ikke er alene om å føle det sånn. Vi er mange og vi er villige til å stå opp for naturen og kysten! Dersom NTE ikke klarer å se at verdiene av kystlandskapet langt på vei overstiger verdiene av ustabil og naturødeleggende vindkraft, ønsker ikke jeg å være en støttespiller av NTE. Dette er mitt valg! Noen velger andre leverandører fordi de er billigere. Noen skifter fordi de er imot vindkraft. Noen velger å være trofast mot NTE og synes dette er en god løsning. For meg er det være eller ikke være. Men innerst inne ønsker jeg at NTE med Brandsås i spissen, som har vært så hyppig i media i det siste, skal si at de legger bort Ytre Vikna II. Kysten der ute er helt unik og de kan ikke forsvare så store inngrep i kystlyngheia, midt i fugletrekk og kystleia. Jeg håper ikke mismot og avmakt tar meg mens jeg venter. Jeg har trua! Da kommer jeg tilbake og ønsker dem velkommen tilbake med åpne armer. Inntil da velger jeg å forholde meg til deres åpenbart tydelig ønske om å investere i vindkraft, og det ønsker jeg ingen del av. Derfor velger jeg å engasjere meg i saken ved å være medlem i gode organisasjoner som kan kjempe både for meg og sammen med meg.

Hilsen en fersk medlem av Naturvernforbundet i Namdalen, Motvind Norge og Folkeaksjonen mot vindkraft i Namdalen, pr dags dato ikke kunde hos NTE