Værvarsel fra Yr, levert av NRK og Meteorologisk institutt

ytringen.no

Dramaet i Urvollan

Ytring · Publisert 00:37, 9 okt 2021

Tirsdag den 14. september samlet en del bindalinger seg i museet på Terråk for å høre på beretningen om drapene i Urvollan høsten 1942 da bindalslensmennene Arnold Fossem og Alf Jentoft Skogmo ble skutt av flyktninger som hadde kommet over fjellene fra Majavatn etter å ha deltatt i en trefning på gården Tangen hvor to tyskere ble drept. Store styrker ble satt inn for å fange de åtte som var ettersøkt og på vei over fjellene i retning Bindal. Etter hvert kom de ned til gården Urvollan som er en avsidesliggende gård i Bindal. I de dagene dramaet skjedde var det fløting av favnved i elven på Urvollan. Lensmann Arnold Fossem – som egentlig var sykemeldt - ble varslet. Han tok med seg betjent Skogmo som for tiden var konstituert lensmann i Bindal og dro for å arrestere flyktningene. «Iført» revolver og håndjern dro de.

For meg og mange med meg ble dette en bortkastet kveld i museet på Terråk. Hvorfor? Fordi jeg tror de fleste kom for å få nye opplysninger om hendelsen. Det fikk de ikke. Hele seansen ble preget av synsing og spekulasjoner og alt som ble sagt har vi kunnet lese og høre oss til gjennom artikler i avisene, personlige intervjuer, podcaster og i bygdebøker. Olav Håkon Dybvik slo nok en gang fast at «det va kji tvil om æt’n Fossem kji va nazist» som en avslutning på sin egen argumentasjonsrekke. Alt som ble sagt denne kvelden var gammel nytt for oss som har vært interessert i det som skjedde og som har lest det meste av det som er skrevet. Dybviks hovedtese var at ingen må tro at lensmannen dro til Urvollan med et håndjern og en håndrevolver og mente at han med de redskapene kunne arrestere åtte mennesker. Likevel skriver Dybvik i sin bok «Krigsminner fra Bindal» følgende: «Mathiesen (en av flyktningene) hadde ikke noe å vise for seg (legitimasjon) og ber lensmannen være med utenfor for å diskutere dette under fire øyne. Lensmannen avslår og vil sette håndjern på Mathiesen. Det blir et basketak mellom de to. Bugge (en annen flyktning) trekker da colten og skyter lensmannen med to skudd». Sitat slutt.

Er ikke dette å prøve å arrestere noen så vet ikke jeg.

Og hva hadde skjedd med flyktningene om de hadde blitt arrestert? De hadde selvsagt blitt sendt til Mosjøen hvorfra den tyske ledelsen hadde utstedt arrestordre. Der ville de enten blitt skutt eller i beste fall sendt videre til en konsentrasjonsleir i Tyskland. Vi vet hva som skjedde på slike steder.

Jeg er svært negativ til at denne saken gang på gang kommer opp. Ved hvert krigsjubileum er dette et hovedtema for noen få. Bygdehistorikere i Bindal har gjennom årene kokt suppe på en gammel spiker. Hva er agendaen? Jeg kunne ha nevnt flere tildragelser som ville vært mer spennende for det bindalske publikummet å få informasjon om. For eksempel bindalinger som ble drept i trefninger med tyskerne utenfor kommunen, gikk på landminer, ble torpedert eller satt på Grini. Og hva med grenselosene som risikerte livet ved å hjelpe flyktninger over til Sverige!

For meg er det ikke interessant om Arnold Fossem var nazist eller ikke. Det var nok mange bindalinger på 30- og førtitallet som tråkket feil i så måte. Det skulle komme til å forårsake et skammens ettermæle for de som ble «oppdaget». En av de var Fredrik Ulrik Sverdrup, Bindals ordfører, som var åpen om sine sympatier. Hans ettermæle er at han likevel var en hedersmann og godt likt av bindalingene.

«Den vanlige mann» blir ofte glemt når et stort regnskap skal gjøres opp. Flere av de som er gått i glemmeboken etter krigen har Olav Håkon Dybvik omtalt i boken «Krigsminner fra Bindal» som ble utgitt av Bindal kommune i 1995. Det skal han ha honnør for.

La det være sagt; Jeg aner ikke hva som skjedde i Urvollan denne famøse høstdagen i 1942. Jeg aner ikke hvem som var nazist eller ikke, hvem som rodde til Helstad for å varsle lensmannen, om noen fikk den omdiskuterte dusøren etc. Det jeg vet er at det er en stor tragedie at to mennesker ble skutt og drept. Mange etterlatte satt igjen med sorg og savn. Initiativtagerne til denne kvelden burde kanskje hatt i tankene at det fortsatt lever nære etterkommere etter Fossem og Skogmo og som sikkert opplever det som smertefullt at deres nærmeste nok en gang kommer i dette negative søkelyset. Selv om Olav Håkon Dybvik frikjenner hovedaktøren i dramaet er sannheten at hverken han, jeg, eller noen andre har kjennskap til sannheten. Dette er spekulasjoner som vi godt klarer oss uten. Steng dette tribunalet og la de døde ligge i fred.

Å glemme er en ting. Det skal vi aldri gjøre. Men å tilgi er noe annet. Det har nå gått 79 år siden dette skjedde som sagt. La denne fatale hendelsen nå hvile. Derfor er mitt råd. Det 80-årsjubileet som arrangøren nevnte bør foregå i stillhet. La de nærmeste pårørende legge ned sine blomster og sørge i fred. Til slutt vil jeg sitere Gudrun Fossem (Arnold Fossems kone) fra noe hun skrev etter sin manns begravelse. Hun sier blant annet:

«Jeg bærer ikke nag; jeg ønsker ikke hevn. Det er krigen som har all skyld. Vi lever i en ulvetid, og det faller mange hugg. Måtte Gud tilgi de stakkars folk, som jeg av hele mitt hjerte tilgir.»

El Magnifico

Picasso fyller tjue år

Næring mandag 15:02
Ytring - les folkets meninger
Smånytt

Rodde og Lilje

Notis fredag 20:53

Nærøysund bridgeklubb

Notis torsdag 14:19