Etter snart 20 år i Ytre Namdal har jeg fått et avslappet forhold til vær og temperatur. Vi har jo gjerne flere årstider iløpet av ei uke og noen ganger også på en dag. Det får komme det været som kommer tenker jeg, uansett så blir det jo vær!
Så derfor skal jeg heller ikke skylde på den varmen som var denne tirsdagen, selv om jeg har veldig lyst…
Saken var, at Øverengen hadde fri fra jobb og reist på hytta. Jeg hadde ikke fri og var dermed på jobb.
Planen var at jeg skulle reise rett fra jobb og på hytta for å kjøle meg ned med et sjøbad. Men, det er sjelden det blir strake vegen – det burde jeg ha visst. Øverengen ringte og hadde diverse oppdrag til meg.
Jeg måtte først innom butikken, og se om de hadde tube, slik som man fester bak på båten og kjører i vilden sky med. Men, det var flere som hadde hatt lyst på utstyr til vannaktiviteter og dermed fantes det ingen tube å få kjøpt. Jeg ringte da og fortalte de dårlige nyhetene, mens jeg svettet godt og irriterte meg over at jeg hadde glemt å lade elbilen slik at jeg ikke turte å ha på aircondition.
Øverengen var ikke motløs for at turen på butikken var fånyttes. Han hadde nemlig kommet over en brukt tube, som han nå drev og avtalte at jeg skulle hente.
Jeg nevnte i en liten bisetning at det nok ikke var så gunstig at jeg kjørte så mye da bilen ikke var fulladet, men da jeg sa hvor mye strøm som var igjen, fnyste han og sa jeg kunne om så, kjøre til Namsos.
Nå var heldigvis ikke denne tuben i Namsos, men vegen dit skulle vise seg å bli noe lengre enn først antatt læll…
Jeg skulle ringe Øverengen når jeg nærmet meg hentestedet. Jeg gjorde så. Han spurte om jeg hadde tatt av ved bilopphuggeriet. Jeg sa ja. Han forklarte hvor jeg skulle kjøre- jeg kjørte ivei. Han mente at jeg nærmet meg avtalt tubehentested, men jeg så ikke det huset han så bestemt beskrev jeg skulle se. Han spurte igjen om jeg hadde tatt av ved bilopphuggeriet, og jeg bekreftet igjen, litt småirritert, at joda jeg hadde det.Tror jeg kanskje, muligens, at jeg nevnte at han kanskje ikke helt hadde fått med seg hvor dette egentlig var… og at det var litt irriterende når jeg hadde så lite strøm på bilen og holdt på å krepere på grunn av manglende ventilasjon.
Det var da han nevnte bilopphuggeriet for tredje gang at det sakte men sikkert demret for meg. Jeg hadde ikke svingt av ved bilopphuggeriet faktisk, jeg hadde svingt av ved Matmortua.
«Litt samme ulla», prøvde jeg meg på da min kjære mann understreket at han hadde faktisk spurt meg 3, T R E ganger om jeg hadde svingt av ved bilopphuggeriet, «det handlet jo om avfall, og var dermed lett og blande. Han kunne jo kanskje tenkt på, at jeg hadde tenkt at avfall var avfall og dermed svingte av der jeg svingte av!»
Men forståelsen var liten for årsaken til min bittelille, helt menneskelige misforståelse og han antydet faktisk at hadde det vært han som gjorde denne fadesen, hadde min forståelse vært enda lavere. Da kunne jeg dessverre ikke snakker med han lengre. Ikke fordi jeg ikke ville altså, alldeles ikke. Men på grunn av lav batterikapasitet på Leafen. «Aldri så gæli at det ikke er godt for noe med lite strøm», tenkte jeg i et bitte tiendedels lite sekund, idet jeg trykket på «legg på».
Lise Marit Rødnes
