Værvarsel fra Yr, levert av NRK og Meteorologisk institutt

ytringen.no

Vikna kommune

illustrasjonsfoto Pixabay

Hvem skal snakke om oppdragelse?

Ytring · Publisert 22:28, 7 nov 2019

De aller fleste er opptatt av sine barn og sine barns fremtid, og å gi dem de aller beste forutsetninger og muligheter i det livet de har foran seg. Oppdragelse handler om den hjelp, regulering og støtte den eldre generasjon gir den yngre - for at barnet skal kunne mestre og lykkes. De fleste er vel enige i at å vokse opp i dagens samfunn – kompetansesamfunnet – er ganske så forskjellig fra for eksempel å vokse opp i industrisamfunnet. Det stilles helt andre krav til både barn, unge, foreldre, voksne, lærere og ulike institusjoner nå, i forhold til i tidligere tider. Egenskaper som etterspørres i tiden er selvdannende, selvstendige, samfunnsnyttige, sosiale, ansvarlige, kreative, kritiske, hensynsfulle, demokratiske og kompetent mennesker – i motsetning til i industrisamfunnet hvor det var disiplin, og det å høre etter/ utføre som var de etterspurte egenskapene.

Oppdragelse er kontinuerlig i endring - som så mye annet i samfunnet.

Vi er tre studenter som studerer Rådgivning ved universitetet i Nord, avd. Nesna – der lærer vi blant annet om ulike oppdragerstiler som eksisterer side om side i samfunnet vårt, og hvor spesielt en oppdragerstil utmerker seg som den beste for barnet og fremtiden: - den autoritative oppdragerstilen – denne ansees som den stilen som kan gi best grunnlag for at barn kan lykkes både personlig, i skole, i utdanning, sosialt og samfunnsmessig. I industrisamfunnet kunne du forlate skolen etter niende klasse og gå rett ut i jobb, slik er det ikke lengre. Vi lever i ei tid hvor det å lykkes på skolen ofte er inngangsbilletten til arbeidslivet, og om man faller fra her, kan det være starten på et liv i utenforskap. Det har store omkostninger for den som havner utenfor, og for samfunnet. Og da ble spørsmålet vårt; Hva kan gjøres for å få et større fokus på, og økt bevissthet rundt oppdragelse og oppdragerstil?

Vi har lyst til å dele noe av det vi har lært:

I Norge i dag har vi fire oppdragerstiler; den autoritære, den ettergivende, den autoritative og den ikke-involverte. Her kommer en kort beskrivelse:

Den autoritære oppdragerstil: voksne stiller krav, får barn til å følge faste, udiskutable regler og oppfatter selvstendighet som ulydighet. Kjennetegnes ved lydighet, korreksjon og å stille krav til barnet uavhengig av barnets meninger, ønsker og behov. Forventninger og krav er satt av de voksne og selvstendighet oppfattes som ulydighet. Barn oppdratt på denne måten kan bli mer engstelige, mer nervøse og mer sosialt tilbaketrukne, og når barna er utenfor sosial kontroll (utenfor de voksnes blikk) kan guttene bli mer aggressive, og jenter mer avhengige og de vil styre unna utfordringer.

Den ettergivende oppdragerstil: voksne samspiller med barnet, men stiller få, om ingen krav. De har en overdrevent tolerant og ettergivende innstilling til barn. Barn trekkes med i beslutninger og skal ta stilling, uten at de har evne til å se helheten. Barns ønsker kommer før de voksnes, og de får i utstrakt grad lov til å bestemme. Disse barna har en tendens til å være impulsdrevne, lite utholdende, mangle konsentrasjon og har uvilje mot å gjøre oppgaver som ikke passer dem.

Den ikke-involverte oppdragerstil er en ganske sjelden oppdragerstil som oftest er i bruk av voksne som selv er belastet, og ikke kan håndtere og mestre oppdrageroppgaven. Konflikter unngås ved å gi etter for barns krav, og langsiktige bestrebelser på å trekke barnet inn I forpliktende, deltakende aktiviteter er beskjedne. Disse barna oppnår en beskjeden vilje og lyst til å lære, og påvirkes negativt på en rekke utviklingsområder.

Den autoritative oppdragerstil: voksne er både samspillende og stiller krav, de voksne er karakterisert ved at de på den ene siden setter relativt høye mål og markerer klare grenser for oppførsel, mens de på den andre side uttrykker både hensyn til barnet og viser ekte interesse for dem. Slike voksne både ser og hører, trekker inn og lytter til barns og unges synspunkter, diskuterer med dem og trekker dem med i beslutningsprosesser. Men de påtar seg også ansvar som ledere, og markerer klart hvor grensene for det akseptable og ikke-akseptable samvær trekkes. Forskning viser at denne gruppen barn er preget av livsglede, høy selvtillit, samarbeids- og forhandlingsevner og selvsikkerhet i mestring av nye oppgaver.

Vi tenker at om alle vet litt mer om de forskjellige oppdragerstilene – og at de finnes, så er man også mer rustet til å diskutere oppdragelse, til å se tydeligere for seg hva man gjør og hvor man vil – hvilke barn og hvilke verdier er målet? Og man har et utgangspunkt til å innhente seg mer informasjon om temaet, om man ønsker det.

På nivået over oppdragelse ligger dannelse/ danning. Både i barnehagens formålsparagraf og i de forskjellige læreplanene i skolen har dannelse en stor plass. Hva ligger i dannelsesbegrepet? En forklaring kan være: “Danning skal sette barna i stand til å tenke selv, søke kunnskap, reflektere over og vurdere vedtatte sannheter, stille spørsmål og yte motstand på egne og andres vegne. Danning handler om å utvikle kunnskap, verdier og holdninger gjennom dialog – hvor alle anerkjennes som selvstendige mennesker med følelser og tanker i en felles prosess.” Store ord som det kan være vanskelig å leve opp til – men det går an å prøve! Det ser ut til at resultatet av den autoritative oppdragerstilen vil gi dannede unge.

Vi håper at du fant teksten interessant – og at mange vil snakke om oppdragelse i tiden fremover! Det er våre barn som skal arve jorden, og som skal skape det samfunnet som blir godt å leve i for oss alle.

Med vennlig hilsen 3 studenter på Rådgivning 1,

Nord universitet, Nesna

Hvem skal snakke om oppdragelse?

De aller fleste er opptatt av sine barn og sine barns fremtid, og å gi dem de aller beste forutsetninger og muligheter i det livet de har foran seg. Oppdragelse handler om den... torsdag 22:28

Mangel på miljøfokus

Mandag 4 november møtes Namdalstinget til sitt første møte etter kommune- og fylkestingsvalget, og i dette møtet skal det blant annet utformes plan og strategi for hvordan... torsdag 12:31

Duft av tradisjoner

«Det fins ikkje makan te rakafisk med lauk og lefse», synger Hellbillies i refrenget på en av sine låter. Men joda, det finnes maken, nesten... Den svenske delikatessen... lørdag 16:45

Hvor ble politikerne av?

Mandag 16.09.2019 hadde LHL Nærøy og LHL Vikna besøk av Mads Gilbert, for å holde allmøte om blant annet responstiden for ambulansene. Mads Gilbert er en flink lege og... onsdag 17:37

Hallutbyggingen i Ytre Namdal er utilfredsstillende

Hallplanene som legges fram nå tilfredstiller ikke dagens krav. Og jeg undres veldig over behovsprøvingen i denne saken. Det legges faktisk opp til flere tilbud om flere... tirsdag 14:41