Værvarsel fra Yr, levert av NRK og Meteorologisk institutt

ytringen.no

Fiskeri & havbruk

Foto: Steinar Johansen

Ja, klokka tikker … men for hvem?

Av Torunn Herje

Ytring · Publisert 10:35, 29 feb 2020

Til taktfast tikking fra dommedagsklokka framlegger konsernsjef Stav og energisjef Brandaas i NTE budskapet for oss (Ytringen 24. og 28.02): Klokka tikker, dommedag er nær – kun en løsning kan redde verden - flere vindturbiner i norsk natur NÅ! Med dette varsler NTE oppstart av Ytre Vikna 2, basert på en 20 år gammel konsekvensutredning. En stor del av Ytre Vikna skal industrialiseres. Motstanden i Nærøysund øker nå raskt og kraftig.

Vi kjenner alle skrekkpropagandafilmen (dommedagsklokka) som har rullet på alle skjermer de siste månedene. Ingen har sluppet unna, ikke små barn på kino – ikke vi foran TV skjermen. Reklamefilmen brøt med gjeldende lovverk (Forbrukertilsynet 29.01.20). Skamkampanjen var finansiert av Lars Helge Helvig, Norsk Vind. Han har tjent mange hundre millioner på vindkraft, penger han investerer i kryptoindustrien – en særdeles kraftkrevende industri. Troverdig?

Naturprofitørene.

Stadig flere «naturprofitører» har gjort det til sitt levebrød å skaffe konsesjoner for vindkraft for å selge dem med stor fortjeneste. Norske kraftselskap (bl.a. NTE) overlater vinden til utenlandske energigiganter. En «grønn kolonisering» kaller sametingspresident Kestitalo dette. Vi selger ut fjellene og kystlandskapet som om vi skulle hatt fanden selv i hælene. Det vi nå er vitne til innenfor vind -, hadde ikke vært mulig i vannkraftsektoren, vår nasjonalhelligdom. «Om vannkraften kan det sies at den som tror at dette bare er et økonomisk spørsmål, kjenner folkesjelen dårlig» (Kåre Willoch).

Statkraft.

«Vi bygger ikke ned norsk natur for eksport» uttaler konserndirektør i Statkraft, Steinar Bysveen (BA 25.04.19). Statkraft vil ut av vindkraft på land og frykter nå for omdømmet til kraftbransjen. Vi har mer enn nok strøm, også i årene framover. «Det grønne skiftet» kan gjennomføres uten mer vindkraft.

Omdømme

Ja, klokka tikker, men nå for omdømmet til NTE er jeg redd – om ikke «vinden snur» i dette selskapet. Det er skuffende å se at NTE, vår stolthet, kaster seg på den spekulative bølgen med å bygge «business» basert på våre felles verdier. Som offentlig eid selskap ønsker vi et NTE i rollen som en solid samfunnsbygger.

Samisk kultur.

Trøndelag er kjerneområdet for det sørsamiske folket. Reindrift er grunnlaget for samisk kultur og beskyttet av Grunnloven og internasjonale folkerettskonvensjoner. Vindindustri truer nå reindriften fra Vefsn i nord til Selbu i sør. Skal NTE sette spikeren i kista for den samiske kulturen i Trøndelag med å industrialisere den siste del av sammenhengende, uberørt natur i Vikna? NTE skal ha gjennomført en prosess med reindriftsnæringa i Vikna som har munnet ut i en avtale. For meg er det uinteressant. NTE er et offentlig eid selskap som nå skal realisere ett av Trøndelags største vindindustrianlegg i et område de selv beskriver som det viktigste vinterbeiteområde i Vikna. Det er i seg selv et åpenbart brudd med Grunnloven og urfolksdeklarasjonen.

Tilværelsen rundt et kraftverk.

Fra å bo i en idyll skal folk på Ytre Vikna nå bo rundt et kraftverk. De trues med å få et vindkraftverk så nært innpå seg at det ikke ville vært tillatt etter normale europeiske standarder. Folk har etablert seg med sine hjem eller «andrehjem» her ute for å oppleve

stillhet og nærhet til naturen. Hva hjelper det å støyisolere hus når området utenfor husets fire vegger er minst like viktig? Noen grunneiere har blitt kompensert med millioner – men hva med alle de som kun opplever tap? Tap i livskvalitet, og stort verdifall på sine eiendommer?

Landet i eventyret kalte Olav Duun øyriket på Namdalskysten. I Ytre Viknas skjærgård eksisterer en egen verden, et pulserende liv i et eldorado av karrige, muskuløse knauser, øyer, holmer og skjær og blomstrende kystlyngheier. Midt i det hele troner Håven – det hellige fjellet, hvor et helt unikt kulturminne minner oss om at dette stedet trolig har hatt en spesiell betydning for mennesker her ute i uminnelige tider. En mengde små røyser plassert i en helt spesiell formasjon innenfor et område på 2800 m2. Vi vet ikke hva det er, vi kan bare la fantasien utfolde seg i møtet med dette ukjente. Fundamenter for stokker, en tidlig kalender, Trøndelagskystens svar på Stonehenge …?

Ramsarstatus fra 2013

Viknas vestkyst har verdi av internasjonalt format. Det er i sannhet et eventyrland med fem naturreservat, tre biotopvern og to dyrefredningsområder. Inntil Håven ligger Tjønsøyhopen naturreservat og fuglefredningsområde. Vikna vestkyst fikk i 2013 vernestatus som Ramsar-område og har med det et helt spesielt internasjonalt vern som våtmarksområde og fuglehabitat. Langs fuglenes E6 trekker ikke bare arter som hekker i Norge, men også sjeldne arter som hekker på Svalbard, Grønland, Russland mm.

En barriere i fuglenes E6?

Mer enn 40 turbiner og over 5 kilometer med rotorblader som roterer i en fart på 300 km i timen på vingespissen skal nå møte flokker av trekkende fugl over Håven og innover. Fra 2005 har NINA foretatt kartlegging på Smøla. Resultatet er skremmende. Over 100 havørn og flere hundre andre fugler har så langt blitt drept av rotorbladene.

Mangler i konsekvensutredningen

Problemstillinger knyttet til fugletrekk krever at et større omland enn bare planområdet må legges til grunn for saksbehandlingen. Det er ikke foretatt radar-registrering av fugletrekk som kan si noe om fuglenes aktivitetsmønster i luftrommet over dette fjellet. Slike undersøkelser er gjennomført på Vestlandet, og har gitt interessante resultat (NINA RAPPORT, 1585 og 1693).

Legg bort planene for Ytre Vikna 2! Ledelse og eierkommuner i NTE: Planene deres er ikke forenlig med det det yrende livet i dette unike landskapet, med de internasjonale konvensjoner og fredningsbetingelser som er satt til å forvalte det, med områdets betydning for samisk kultur i Trøndelag. Vi må løse både klima- og naturkrisen. Å bygge ned verdifull natur er ikke et godt klimatiltak. Det som nå skjer er den historisk største rasering av norsk natur og naturmangfold noen gang. Det er vår plikt å sette en stopper for dette.