Værvarsel fra Yr, levert av NRK og Meteorologisk institutt

ytringen.no

Fiskeri & havbruk

Kastrering og ID-merking er gode tiltak mot hjemløshet

Av Åshild Roaldset, veterinær og daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge

Ytring · Publisert 09:11, 6 jul 2020

Det har de siste dagene pågått en betent debatt i saken omkring håndtering av hjemløse katter i Nærøysund. Mye har blitt skrevet og sagt, og nettroll har dessverre fått ta en altfor stor plass i ytringsrommet.

Problemene oppstod i det det aldri ble avtalt sitatsjekk på første artikkel som ble publisert. Kommunens rådgiver ble i denne artikkelen feilsitert, og fikk ikke mulighet til å rette opp i dette før artikkelen ble publisert.

Ingen ønsker personlig hets og sjikane som en del av en sårt etterlengtet og svært velkommen debatt. Dyrebeskyttelsen Norge ønsker å ta debatten, og vi ønsker å samarbeide om å finne gode løsninger for å få slutt på det store antallet hjemløse katter i Rørvik. Dette har vi troen på at vi kan få til.

I den opprinnelige artikkelen som ble publisert den 19. juni blir det påstått at «å fôre kattene er det verste man kan gjøre» fordi «en katt som er på godt hold er mer fruktbar og får flere kattunger». Dette er svært uheldige utsagn og flere dager seinere fikk vi kjennskap til at dette har blitt publisert uten sitatsjekk. Alle vet at kastrering er et godt og effektivt tiltak for å begrense en kattebestand og mange har i tillegg fått med seg at loven pålegger oss alle både hjelpeplikt og varslingsplikt når dyr lider, av for eksempel sykdommer, sult og kulde.

I ettertid har sitatsjekk blitt uført og artikkelen blitt rettet opp. Etter at artikkelen ble rettet lå den bak betalingsmur og det ble ikke oppfattet fra vår side at sakens innhold var dramatisk endret og de urovekkende sitatene var fjernet. Først da saken stod på trykk i papiravisa den 25.juni ble vi oppmerksomme på at saken var en helt annen enn den opprinnelige. På dette tidspunktet var også nettsaken endret og ikke lenger bak betalingsmur. På tross av at saken var endret dramatisk fra utgangspunktet, kom dette ikke tydelig fram verken på nett eller i papiravisa, slik vanlig kutyme er ved oppdatering av saker på nett. Disse uheldige, men samtidig avvergbare hendelsene har dessverre ført til en helt unødvendig konflikt som vi nå må prøve å legge bak oss.

På Mattilsynets hjemmesider finnes det informasjon om hvor man skal henvende seg dersom man oppdager en koloni med hjemløse katter. Der oppfordrer de til å enten varsle Mattilsynet, politiet eller kommunen. Mattilsynet skal varsles dersom kattene det gjelder lider. Politiet skal blant annet varsles dersom kattene er et ordensproblem, det vil si dersom de skaper uro, bråk eller er til hinder i trafikken. Kommunene skal varsles dersom kattene utgjør et helse -og miljøproblem, det vil si dersom kattene lukter, markerer, graver ned avføring i sandkasser og blomsterbed eller roter i søpla. Politiet har svært lite ressurser til å håndtere dyrevernsaker, kommunene har ofte verken kompetansen eller ressursene til å håndtere slike saker alene og Mattilsynet mangler ofte både utstyr og ressurser til å håndtere katter som lider.

For privatpersoner kan det være vanskelig å vite hvem som skal varsles om hva, og hvilken instans som er rett å forholde seg til. Det er også vanskelig å vite om noe faktisk blir gjort med forholdene. Dette gjør at mange velger å kontakte Dyrebeskyttelsen Norge sine lokalavdelinger når de møter på dyr i nød, istedenfor å gå igjennom en offentlig labyrint der man ikke vet om bekymringsmeldingen eller varslingen fører frem.

De fleste hjemløse katter vil over tid lide. De har ofte sykdom og parasitter, skader og sår. Mange er feil og/eller underernærte, og har andre plager som følge av dårlig levemiljø og manglende oppfølging, tilsyn og stell. Realiteten er at disse dyrene har svært dårlig dyrevelferd, og i praksis gjelder ikke dyrevelferdsloven for disse dyrene. Det Mattilsynet tilbyr av hjelp til hjemløse katter er av økonomisk art. De kan dekke utgifter på avliving dersom katten er svært skadet og/eller syk. Veterinærer kan få refusjon fra Mattilsynet for nødvendig veterinærbehandling, for å avhjelpe akutt lidelse, men i praksis er beløpet som blir refundert fra Mattilsynet så lavt at det kun dekker undersøkelse og avliving eller svært enkel behandling. Mattilsynet betaler ikke for spesielle undersøkelser, oppstalling eller etterbehandling, og dekker heller ikke avliving av friske, forvillede, hjemløse katter.

Det er med andre ord visse kriterier for at Mattilsynet skal gripe inn i saker som omhandler hjemløse dyr. Torunn Knævelsrud, seksjonssjef for Dyrevelferd i Mattilsynet, har presisert i media at hjemløse katter faller utenfor deres oppdrag fra departementet. Mattilsynet legger stor vekt på at alle har hjelpeplikt i Norge. Men, hvordan skal folk ta hjelpeplikten på alvor, når Mattilsynet selv ikke iverksetter nødvendige tiltak for å få bukt med koloniproblematikken?

Å få til en ordentlig rollefordeling mellom instanser for å få bukt med koloniproblematikken har vist seg å være utfordrende. Dyrebeskyttelsen Norge og våre lokalavdelinger har over lengre tid forsøkt dialog med forskjellige kommuner og med Mattilsynets lokalkontorer for å rydde opp i dagens situasjon. Hjemløse katter har blitt en kasteball i det offentlige systemet, der forskjellige instanser forsøker å skyve ansvaret vekk fra seg selv, og over på andre. Lite strukturelt arbeid blir gjort for å håndtere den alvorlige situasjonen. Noen steder har våre lokalavdelinger et godt samarbeid med Mattilsynet, og i noen kommuner bevilges det penger til dyrevelferdsorganisasjoner, mens i andre deler av landet vil verken Mattilsynet, kommunen eller politiet vedkjenne seg ansvar for hjemløse katter. Hvordan dyrevelferdssaker med hjemløse dyr håndteres avhenger med andre ord av hvor i landet man befinner seg. Slik kan vi ikke ha det. Og det er dette Dyrebeskyttelsen Norge ønsker å snakke om.

Vi trenger både kortsiktige og langsiktige løsninger på denne problematikken. Informasjonsarbeid rettet mot dyreeiere om hva som ansees som et godt dyrehold – samt en oppfordring til alle om å ID-merke og kastrere kattene sine er viktig for å hindre hjemløshet i fremtiden. Men, noe må også gjøres med de dyrene som allerede er hjemløse i Norge i dag. Tusenvis av katter går ute og lider nå, uten at det offentlige tar hensyn til dem. For å få bukt med hjemløse katter og de store kattekoloniene, må alle aktører samarbeide.

Vi trenger også en prinsipiell avklaring på hvem som har ansvar for å rydde opp i kattekolonier. Slik situasjonen er nå, overtar Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger og tilsvarende frivillige organisasjoner mye av dette ansvaret, mange steder i landet. I tillegg overtar vi hundrevis av dyr fra Mattilsynet og politiet fra andre tilsynssaker. Når vi bistår Mattilsynet i tilsynssaker håndterer vi ofte mange dyr på en gang som resultat av avvikling av ulovlig dyrehold. Vi bruker enorme ressurser på å få disse dyrene friske, og omplasseringsbare. Dyrebeskyttelsen Norge etterlengter en prinsipiell avklaring fra Mattilsynet og Landbruks- og matdepartementet om hvem som er ansvarlig for å håndheve dyrevelferdsloven i henhold til ivaretakelsen av god dyrevelferd for alle familiedyr i Norge – også de eierløse. Vi kan ikke ha et lovverk som pålegger enhver borger både varslingsplikt og hjelpeplikt, samtidig som det offentlige som er satt til å forvalte lovverket, ikke har de samme pliktene.

Vi etterlengter også strukturelle endringer i hvordan Mattilsynet håndterer dyrevelferdssaker med hjemløse dyr. Mattilsynet må ta ansvaret for å komme dyr i nød raskt til unnsetning, dette inkluderer også et ansvar for at ingen familiedyr forblir hjemløse uten forsvarlig omsorg.

Kastrering og obligatorisk ID-merking er de åpenbare og effektive tiltakene mot hjemløshet. Når politikerne ikke ønsker å ta i bruk ID-merking av katt som et effektivt tiltak mot hjemløshet, må vi forvente at kostnaden med hjemløse dyr dekkes av offentlige midler på en helt annen måte enn det som er tilfellet i dag. Hjemløse dyrs rettsikkerhet kan ikke overlates ene og alene til frivilligheten.

Kilder: [1] https://www.dagsavisen.no/fremtiden/lokalt/ikke-vart-oppdrag-1.495874

Norgesferien i år ble bare stress

Av Terje Kilen torsdag 09:52

Jøa-bru med sideåpning?

Torgeir Strøm, fylkestingspolitiker fra Jøa Gunn Ågot Leite, leder i Jøa veg- og brulag tirsdag 10:53

Nav jeg er ikke kriminell

Nav jeg er ikke kriminell Folk som sitter i kø på NAV-kontoret er ikke kriminelle. De er bare i en vanskelig situasjon i livet sitt akkurat nå, ellers hadde de jo ikke sittet der.... mandag 10:46

Hva hadde «Roald Amundsen» sagt?

Dette blir styggere og styggere - 41 er så langt smittet på hurtigruteskipet «Roald Amundsen», 36 smittede ansatte har filippinsk bakgrunn. Hurtigruten visste om potensiell smitte... tirsdag 10:31

De små gleder i en lokalpolitikers liv

Jeg er vel langt ifra den eneste lokalpolitikeren som enkelte ganger lurer litt på egne retningsvalg. Det blir mange lange kvelder, endeløse møter og bunker med saksdokumenter som... mandag 09:38

Vindkraft seiler under et tvilsomt klimaflagg

Vi er alle enige om at vannkraft er langt mere effektivt enn vindkraft på land, vannkraft er som vindkraft, fornybar, ren og den forurenser ikke. Ikke noe land har denne Gudegaven... søndag 20:42
Smånytt
Notis Send svaret på «Hvor er dette?» til oss enten på SMS eller e-post.SMS: Skriv YTKONK ditt svar, ditt navn og adresse og send svaret til nummer 2470 (kr 5,-). E-post:... torsdag 14:15

Nytt selskap på Ottersøy

Notis Det er registrert et nytt selskap i ytterdistriktet hos Brønnøysundregistrene siste uke. Aktør / AS skal drive med siendomsutvikling og utleie av eiendom. Selskapet har avsatt... onsdag 13:36