Værvarsel fra Yr, levert av NRK og Meteorologisk institutt

ytringen.no

Fiskeri & havbruk

Med åpne øyne?

Torunn Herje

Ytring · Publisert 15:18, 11 mar 2020

NTE`s framtidige vindkraftprosjekter skal legges til steder hvor de vil ha minst mulig negativ påvirkning på natur og miljø, sier energidirektør Brandsås (Ytringen 2. mars). Bra, men hvordan kunne da NTE trosse den sterkeste fagekspertisens krystallklare anmodninger – og i det hele tatt søke konsesjon på Ytre Vikna 2? Og hvordan kan NTE i dag, 20 år etter – med all den erfaring og kunnskap vi har, børste støvet av denne konsesjonen?

Hold Ytre Vikna utenfor utbyggingsplanene! Anmodningen fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Riksantikvaren (RA) var tydelig i 2001. De hadde gjennomførte en miljøfaglig vurdering av konsekvensene av plan for vindkraft i Norge. Natur- og kulturverdiene var for store, og Ytre Vikna ble plassert i kategori 4, svært store negative konsekvenser, sitat: «En må unngå inngrep i slike områder av stor nasjonal og internasjonal verdi .. Ytre Viknas øyverden, arkipelet fra og med verneområdet Borgan-Frelsøya og sørover til Sør-Gjæslingan representerer et uvanlig mangfold, småskala øylandskap som knapt har sin make i Norge og Europa. Disse områdene er også gitt egen status i arealforvaltning og ulike verneplaner»

I høringsuttalelsen fra 2003 påpeker DN at det ikke er mulig å vurdere vindkraftutbygging i Ytre Vikna uten følgende betraktning: «Kyststrekningen i Midt-Norge er i ferd med å skifte karakter og identitet, fra et landskap der kulturelementene i stor grad består av småskala kystlandbruk til et landskap preget av vindkraft.»

En tur med Hurtigruta fra Kristiansund til Rørvik – i sin tid verdens vakreste sjøreise - burde være nok til at Brandsås umiddelbart la bort Ytre Vikna 2. Skal «The Grand Finale» i den massive raseringen av kystnatur bli dette enestående øylandskapet – Olav Duuns «Landet i Eventyret»?

Kunnskapsgrunnlaget. Brandsås hevder at kunnskapsgrunnlaget stadig oppdateres, senest i 2012, men får det konsekvenser? La oss se på MTA planen fra 2015 og støy.

Støykravene for vindkraftverk er innskjerpet av staten. Støyretningslinjene skal følges, det er gjeldende norsk lov. Loven sier at støynivået for berørte naboer ikke skal overstige Lden 45 dBA i et worst case scenario. På Ytre Vikna ligger 7 boliger og 25 fritidsboliger nå innenfor gul sone, med mer enn Lden 45 dBA. Noen av eiendommene er eid av grunneiere i vindkraftanlegget som får økonomisk kompensasjon, de fleste eies av andre. I denne støysonen vil det ikke være tillatt med fritidsbebyggelse.

Vindsus og bølgeskvulp. Turbinene kan ikke flyttes, og en reduksjon i antall turbiner blir økonomisk negativt for prosjektet. NTE håper imidlertid at «Vindsus, og for eiendommene nær sjøen også bølgeslag, i noen grad vil moderere støyen for et flertall av bygningene.» (MTA s. 51). To ganger har NVE innvilget utsatt frist for oppstart av prosjektet, uten at saken er sendt på høring. Begrunnelse: ”søknadene inkluderer ikke tiltak som medfører endrede virkninger for omgivelsene». Ikke? Politikere i Nærøysund kommune, nå må dere sette innbyggernes ve og vel i fokus! Reguleringsplanen som ble godkjent i 2005 omfatter 14 km2. Vindkraftverket båndlegger nå store arealer langt utenfor regulering- og konsesjonsområdet. 28 km2 blir ubeboelig pga støy.

Slepphendt konsesjonspraksis. Det er alvorlige mangler ved NVE`s konsesjonspraksis. Seniorrådgiver Svein G. Skogen i Miljødirektoratet beskriver konsesjonspraksis som «slepphendt»: «Det vi har gjort

til nå, har vært for dårlig, det tror jeg vi kan si helt uten å diskutere» (Energiteknikk, 17.06.19). Olje- og energiminister Tina Bru varsler ny konsesjonspraksis.

Isolerte utredninger. En mangel i konsesjonspraksis er at utbygningslokalitetene i stor grad utredes isolert, og ikke i forhold til tålegrense og sumeffekt av vindkraft innenfor en kommune / region mm. Noen eksempler:

Fuglenes E6. Ytre Vikna 2 plasseres i sjøfuglenes rike, omkranset av verneområder også med status som Ramsar-område. Konsekvensutredningen forholder seg kun til planområde, men problemstillinger knyttet til bl.a fugletrekk krever at et større omland enn bare planområdet legges til grunn for saksbehandlingen. Fuglenes aktivitetsmønster i luftrommet over utbyggingsområdet er ikke registrert.

Hensynet til andre næringer. Reiseliv- og opplevelsesnæring vurderes som et framtidig konkurransefortrinn for Ytre Namdal, ref. «Et hav av muligheter, Reiselivsstrategi for Y. Namdal». «Vindindustriområder er totalt uegnet i reiselivsområder, og må lokaliseres til egnede industriområder, uten å ødelegge for de 175.000 arbeidsplassene som allerede skaper verdier i reiselivet. Man må heller ikke ødelegge opplevelsen for gjestene som skal nyte norsk natur og norske opplevelser i generasjoner framover» … «Vi må ikke lure oss selv til å tro at disse kan utvikles på det samme arealet.» Kristin Krohn Devold, adm. dir. NHO reiseliv.

Det økonomiske argumentet holder ikke. Hvilket regnestykke er lagt til grunn, hva vinner – og hva taper kommunen? Sier kommunepolitikerne ja, helt uten tanke på risiko for tap av andre inntekter? I såfall er det gambling med kommuneøkonomi og lokalsamfunn. En bærekraftig framtid er avhengig av dyktige politikere som evner å tenke helhetlig og fremtidsrettet.

Professor Øivind Anti Nilsen ved Handelshøyskolen i Bergen har forsket på hva vindparker betyr for lokalsamfunnets økonomi. Konklusjonen er klar: «Installasjonene har ikke hatt statistisk signifikant effekt på verdiskapningen, målt som bruttoprodukt eller privat inntekt. Kommunene som håpet på store økonomiske gevinster i form av kroner i kassa, ble skuffet». Forskning.no, 9.11.18.

Sør-samisk kjerneområde. Vindkraftutbygging i viktige beiteområder for samisk reindrift strider mot Norges forpliktelser overfor urbefolkningen. Det i seg selv burde avholdt NTE fra planer i dette området.

Ny kunnskap og erfaring. Høringssvarene fra 2003 er preget av datidens optimisme knyttet til vindenergi. Fylkesmannen i N.Tr. lag gir f.eks. uttrykk for betydelig tvil i avveiningene, med fokus på svært negative konsekvenser for Ytre Vikna. Men føyer til at omsøkte utbygging vil medføre et betydelig positivt bidrag ndg mål om utvikling av vindkraft som en fornybar energikilde.

I dag vet vi bedre. Midtnorske kommuner sier nei til mer vindkraft. Trønderske politikerne vil bevare uberørt natur og kritiserer NVE bl.a for å ha lagt for lite vekt på reindriftsinteresser og sørsamisk kultur og næringsgrunnlag.

Når klimatiltakene kommer mer i konflikt med naturen enn klimaendringene, bør vi virkelig begynne å tenke oss om. Lokale politikere og eiere av NTE: Kan dere – med alt det vi vet i dag - med åpne øyne si ja til industrialisering av dette unike øyriket?