Værvarsel fra Yr, levert av NRK og Meteorologisk institutt

ytringen.no

Mitt liv midt i blinken

Ytring · Publisert 13:10, 8 mar 2019

Våpen var aldri en del av mitt liv før jeg kom til Ytre Namdal. Jeg vokste opp i et våpenfritt hjem utenfor Steinkjer. Her var det ikke engang en lekepistol å finne og jeg har vel aldri vært spesielt glad i denslags. Og jeg haaater smeller og høye lyder. Jeg husker godt den gangen vi pusset opp soverommet for noen år siden og en kompressor plutselig startet midt på natten. Husfruen våknet, satte i et hyl og besvimte... noe enkelte av en eller annen grunn syntes var ustyrtelig morsomt. Smeller er ikke min greie. Jeg hater også raketter og er den eneste i huset som sitter inne og holder for ørene på nyttårsaften. De høyeste smellene jeg har kunnet tolerere var lydene fra potta på harleyen jeg hadde for en del år tilbake. Det var liksom maks volum.

Jeg vet ikke helt når endringene skjedde i forhold til dette med våpen, men det startet vel da jeg ble sammen med det som først var det jeg vil kalle en skapjeger. Jeg visste nok ikke helt at han var interessert i jakt, eller hvor stor jaktinteressen var før vi hadde bodd sammen noen år og hadde fått barn. Da flyttet det inn både våpenskap og diverse gevær. Jeg var blitt jegerfrue med det det dette følger med seg.

Ikke nok med det. Barna vokste til og fikk først interesse for turn og kor, men så skjedde det noe. Det spørs om ikke fars jaktinteresse og gudmors skyteinteresse spilte en rolle. Plutselig ville størstejenta ihvertfall begynne på skyting. Snart fulgte yngstejenta etter. Og ikke nok med det - nå har også far i huset hivd seg med på moroa.

Nå er det store skytterbager som preger gangen hos oss, kuler og krutt, skytterklær og alt mulig slags nødvendig og mindre nødvendig utstyr. Det er skyttertrening flere ganger i uken og stevner i helgene. Jeg har blitt skyttermamma. Skytterentusiasmen sluker med seg hele familien. Og man rives med enten man vil eller ikke. Det har også ført til at en stor campingvogn opptar et stort område på gårdsplassen vår. Før var det å kjøpe campingvogn helt uaktuelt. Vi kunne da aldeles ikke dra rundt på noe sånt, men campingvogn ble et nødvendig onde. Vi skal jo på Landsskytterstevnet må vite.

Kameler og andre dyr er for lengst svelget og skyttermammaen har etter hvert blitt med på moroa. For det er faktisk ganske så moro å være til stede på skytterstevner og treninger. Og jeg ser hvor bra det er for ungene - å være en del av fellesskapet og kjenne på mestringsfølelsen. Jeg sier bare hurra for Kolvereid skytterlag. For en gjeng og for et samhold det er. Her blir alle inkludert, også hun som nærmest hatet våpen og høye smell. Og ja, jeg må innrømme - jeg har prøvd å skyte. Og det var kjempeartig.

Og på veggen i stua henger restene av et dødt dyr til pynt. Jeg var vel litt i tvil, men det tar seg jo faktisk godt ut der på veggen da - ved siden av bildet av hjorten og puta med bilde av rådyr - som mor selv har kjøpt. Helt frivillig.

Lillian Lyngstad

-Norge trenger en grønn matrevolusjon

Miljøpartiet de grønne har landsmøte førstkommende helg og sammen med resten av delegasjonen fra Trøndelag ser jeg fram til å delta som observatør på landsmøtet. Landsmøtet skal... torsdag 11:00

- 17. mai er jeg så glad i!

Jeg er veldig glad i den dagen. Nasjonaldagen vår. Jeg er stolt av den. Jeg liker å pynte meg, gå i tog og feire. Jeg har jo feiret denne dagen den 17 mai, i større og mindre grad... torsdag 15:07

«Førstegangsreisende» stressa konfirmantmor

I helga skjer det. Eldstejenta skal konfirmeres. Det betyr at mor i en periode har gått i en gedigen altoppslukende konfirmantstressboble. Spør du far så vil du nok få svaret at... lørdag 10:13