Værvarsel fra Yr, levert av NRK og Meteorologisk institutt

ytringen.no

Fiskeri & havbruk

Rasering av natur og mangfold i klimaets navn er ikke et alternativ

Torunn Herje

Ytring · Publisert 12:20, 17 mar 2020

Svar på energidirektør Brandsås innlegg 14. mars 2020

En enorm industriutbygging truer nå med å sprenge seg inn i hjertet av en helt unik kystnatur og kystkultur på Namdalskysten. Det er ingen tvil. Det er knapt noe land hvor etablering av vindkraftverk er mer naturødeleggende enn i Norge. I dette åpne øylandskapet på Ytre Vikna er det et overgrep uten sidestykke! Området har kvaliteter av stor nasjonal og internasjonal verdi. Utbyggingen rammer langt flere enn de som er hørt i saken, både i - og langt utenfor kommunens grenser. Planen møter massiv protest, og motstanden øker.

Jeg er bekymret for klimaendringene, men aksepterer ikke Brandsås påstand om at vindkraftutbygging i uberørt natur er en del av løsningen.

FNs naturpanel 2019. Verden står overfor to massive trusler; klimaendringer og tap av biologisk mangfold. De siste 5 år er fem hundre km2 inngrepsfri natur blitt borte i Norge (MD2019). Rapporten til FN`s naturpanel (2019) er en alvorlig advarsel om at tap av naturområder og arter skjer i skremmende fart – og i stor grad skyldes nedbygging av areal. Vi redder ikke klima med å rasere naturen. Vi skal produsere mer fornybar energi, men vindkraft i uberørt natur i Norge er ikke en framtidsrettet energiproduksjon.

Norge er Europas største vannkraftprodusent. Vannkraft er ryggraden i det norske kraftsystemet; den er ren, fornybar, regulerbar og svært verdifull. Vi har vært selvforsynt med ren kraft og lave strømpriser. Forskning ved NTNU viser at opprusting og noe utvidelse av norske vannkraftverk alene kan overflødig gjøre det meste av planlagt vindkraft på land – og det med minimale naturinngrep (DN 10.05.19).

Energieffektivisering, forbruk og andre fornybare energikilder. I følge IEA (Det internasjonale energibyrået) blir energieffektivisering meget viktig i kampen mot global oppvarming. Forskning på alternative energiløsninger må prioriteres, som solenergi, hydrogen, energilagring, karbonfangst mm. Flytende havvind kan vurderes. Det er også mye å hente på og redusere forbruket vårt.

«Vi bygger ikke ned norsk natur for eksport» Dette uttaler konserndirektør for vind og solenergi i Statkraft, Steinar Bysveen (Bergensavisa 25.04.19). Statnett og Statkraft sier at vi de neste tiårene fortsatt vil ha et energioverskudd, og at videre vindkraftutbygging er unødvendig. NVE`s langsiktige kraftmarkedsanalyse (2019) konkluderer med at vi fram mot 2040 vil ha nok kraft til en omfattende elektrifisering og noe krafteksport, også basert på et «lavt vindkraftscenario».

Fra infrastrukturtiltak til vare. Hva er det da som driver landbasert vindkraft videre i Norge? Og hva er det som driver NTE til storstilt utbygging i uberørt og sårbar kystnatur? Fram til 1990 ble vannkraften bygd ut som vår fjerde infrastruktur, i tillegg til vei, vann og avløp. Kraftbransjens ansvar var å produsere strøm i takt med hva behovet var, til lavets mulig pris. I 1990 ble kraftmarkedet liberalisert. Strøm skulle ikke lengere være en infrastruktur, men et kommersielt produkt på linje med biler og sydenreiser.

Kjøp og salg av vindkraftkonsesjoner har blitt stor butikk. Konsesjoner selges til internasjonale pensjonsfond eller andre investorer, med flere hundre millioner i gevinst. Nesten alle nye vindkraftverk eies av utenlandske eiere. TV2 gjorde en god jobb med å avsløre hvordan vindkraftforkjemperne sluser vindkraftoverskudd skattefritt til Cayman Island (TV 2. 24.11.19).

Brandsås valgte tittelen «Klokken tikker – vi må handle», på sitt første innlegg i avisa. Slik koblet han selv NTE til dommedagsklokka – og skremselspropagandaen som i flere uker da hadde rullet over skjermene, med formål å skape frykt blant vanlige folk og rettferdiggjøre vindkraftens enorme naturødeleggelser. Bak kampanjen sto Lars Helge Helvig, Norsk Vind, en av flere som har tjent seg styrtrik på utskjelte vindkraftprosjekter.

Det grønne skiftet er et vikarierende motiv. Motivet er penger. Helvik investerer i kryptoindustrien. To andre eksempler er Njordr og Freyr. Styreleder Torstein Dale Sjøtveit, tidligere adm. dir. for Sarawak Energy på Borneo, mottok millioner av skattefrie kroner for å rasere store regnskogsområder og jage tusener av urfolk på flukt (Nrk Urix jan. 2010). Urbefolkningen ba om kongens hjelp (Dagbladet 14.5.13). Tore Ivar Slettemoen (daglig leder og styremedlem) fant Stavanger tingrett lite troverdig (DN 20.05.19). Hva har så dette å gjøre med NTE?

Offentlig eide kraftverk. Det som overrasker og skuffer, er at norske offentlig eide kraftverk kaster seg på vindbølgen, i stor grad sammen med utenlandske aktører, og medvirker aktivt til å rasere det vi har igjen av urørt natur. I Trøndelag har Stadtwerke München investert flere milliarder i flere kontroversielle trønderske vindkraftprosjekt, i samarbeid med TrønderEnergi. De samarbeider også med NTE. Om ikke NTE selv vil ta konsekvensen av de siste års negative erfaringer med vindkraftutbygging i Trøndelag, og den kunnskap vi i dag har – og legge bort planene for Ytre Vikna 2, er det sterkt beklagelig og vil nok gå kraftig utover selskapets omdømme.

Det økonomiske argumentet holder ikke. Hva forsøker Brandsås å formidle når han trekker fram at prof. Øyvind A. Nilsen (NHH), som har forsket på hva kommunene har å hente på vindkraftutbygging, faktisk er for vindkraft? Det har jeg aldri underslått. Tvert imot bidrar det til å forsterke professorens konklusjon om at kommunene har lite å tjene på vindkraftutbygging.

Brandsås hevder at konsesjonene baserer seg på grundige utredninger. Dette stemmer ikke. NVE`s saksbehandling har fått mye kritikk, også fra nøytrale forskningsmiljøer som påpeker at hensyn til miljø og lokalsamfunn er dårlig ivaretatt. Utbygger har ansvaret for å gjennomføre konsekvensutredningene. De leier inn sine konsulenter - « bukken passer havresekken» - og NVE baserer deretter sin vurdering hovedsakelig på utbyggernes utredninger. Anbefalinger og høringsuttalelser fra fagmiljøer blir sjelden tatt til følge. NVE konkluderer nærmest alltid med at fordelene er større enn ulempene.

Vi kan ikke bygge vindkraftverk i dag på 20 år gamle konsekvensutredninger, like lite som vi behandler syke pasienter i dag basert på 20 år gamle metoder. Regjeringen må gjennomgå gamle vindkraftkonsesjoner der utbyggingen ikke har startet, og sikre en ny og mye mer omfattende miljøkartlegging. Konsesjoner gitt på feil grunnlag må trekkes tilbake. Dette må gjelde ytre Vikna 2:

Pkt 1: Ytre Vikna 2 er en gammel konsesjon. Ny Kunnskap: Mye ny kunnskap om negative effekter av vindkraftutbygging er kommet disse 20 årene. Støykrav: Staten har innskjerpet støyretningslinjene for vindkraftverk etter at konsesjon ble gitt. NVE`s saksbehandling: Tvilsom, og sterkt kritisert. Nye politiske forutsetninger: FNs Naturpanels påpeking av truet globalt naturmangfold. Regional vurdering: YV2 må vurderes regional, i forhold til bl.a. konsekvenser for sørsamisk reindrift og fredede natur- og kulturområder.

Pkt 2: Vindkraftanlegget er endret. Endringer: Prosjektet et annet enn i opprinnelige konsesjon. Manglende konsekvensutredning: Store mangler. Manglende høringer: To ganger har NVE innvilget utsettelse av oppstart, uten at dette er sendt på høring.