Værvarsel fra Yr, levert av NRK og Meteorologisk institutt

ytringen.no

Regionale utviklingsmidler – et viktig distriktspolitisk verktøy

av Steinar Aspli Gruppeleder for fylkestingsgruppa Trøndelag Senterparti

Ytring · Publisert 15:42, 16 mar 2021

Da regionreformen ble innført i 2020 var ett av målene å styrke fylkeskommunen som regional samfunnsutvikler ved å overføre flere oppgaver fra staten og til det regionale nivået. Samtidig ser vi at øremerkede midler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til regional utvikling i perioden 2013 – 2017 har blitt betydelig redusert. Og i årene etter 2017 har denne tendensen bare forsterket seg. Regjeringens politikk er etter vårt syn selvmotsigende og usammenhengende.

Hva vil det si å være regional samfunnsutvikler? Regjeringen har definert dette i tre hovedpunkter; en samfunnsutvikler skal:

- Gi strategisk retning til samfunnsutviklingen. Dette vil f.eks si at fylkeskommunen kan se hele fylket under ett og kan utforme strategier og handlingsplaner som ivaretar helheten. Dette gjør Trøndelag fylkeskommune gjennom Trøndelagsplanen.

- Mobilisere andre aktører. Trøndelag fylkeskommune er en viktig del av det regionale partnerskapet der de andre partnerne er f.eks Innovasjon Norge, Statsforvalteren og andre instanser. Partnerne kan gjennom dette fellesskapet se på ressurser, utviklingspotensial og utviklingsmuligheter i hele fylket samlet.

- Samordne offentlig innsats og virkemiddelbruk. Ofte kan virkemiddelapparatet virke fragmentert og lite oversiktlig. Trøndelag fylkeskommune sin deltagelse i partnerskapet bidrar til å se helhetlig på dette og samordner penger og ressurser til beste for søkeren eller prosjektet.

Siden 2013 har det hvert år i forbindelse med Statsbudsjettet blitt kuttet i bevilgningene som er øremerket regional utvikling i fylkeskommunene. Samlet sett på nasjonalt nivå utgjør kuttet ca 40% eller i kroner ca 1 milliard til alle fylkene, det vil si nesten en halvering av frie midler til disposisjon for regional utvikling. Samtidig er det lagt inn betydelig flere nasjonale mål i samme post på budsjettet som skal nås. Dette betyr tre ting; flere oppgaver, mindre handlefrihet til å disponere budsjettposten etter egne vurderinger og mindre penger.

Forskning viser at regionale utviklingsmidler virker. Omtrent 60% av de midlene som brukes på regional utvikling kommer fra fylkeskommunene selv. Resten som skal til for å fullfinansiere et prosjekt kommer fra andre aktører. Dette kan være private aktører, Statsforvalteren, Innovasjon Norge eller andre. I tilknytning til søknader om prosjekter stilles det ofte krav til finansiering fra andre når fylkeskommunen skal bidra. Undersøkelser viser at dersom fylkeskommunen stiller opp med 100 kroner, kan finansielle bidrag fra andre være opp mot 300 kroner. Dette er utøvelse av samfunnsoppdrag og samordning i praksis og ofte kommer en slik samfinansiering som et resultat av mobilisering gjennom det regionale partnerskapet. Det finnes mange eksempler på at regionale utviklingsmidler har vært utløsende for å få realisert større prosjekter. I februar i år ble det innvilget midler til økt strømforsyning til Lierne, og i fjor ble det brukt regionale utviklingsmidler for å støtte opp under et klyngesamarbeid mellom etablering av bedrifter, utbygging av nødvendig infrastruktur og regionale forskningsprosjekter.

Forskning gjennomført på oppdrag av KS i 2017 konkluderer med at regionale utviklingsmidler har stor betydning for strategisk retning, mobilisering og samordning, som er tre sentrale faktorer i samfunnsutviklerrollen. Staten ved KMD ønsker å få mer kontroll med bruken av regionale utviklingsmidler. Derfor kommer det stadig flere krav og nasjonale oppdrag som skal løses, uten at det nødvendigvis følger med flere ressurser. Dette begrenser fylkeskommunens muligheter til å ta det samfunnsansvaret.

Senterpartiet er motstander av regionreformen som ble igangsatt og vi mener at det vi ser nå er et resultat av regjeringens sentraliserings- og byråkratiseringspolitikk. Regionreformen svekker folkestyret. Hvis regjeringen virkelig mener at fylkeskommunen er en viktig regional samfunnsaktør må fylkeskommunen få midler og rammer til å utøve det samfunnsansvaret. Øremerking og rettighetsfesting må begrenses samtidig som økonomiske overføringer må stå i forhold til oppgavene. Senterpartiet vil prioritere og styrke denne ordningen. Vi vet at frie midler til fylkeskommunene gir økte muligheter til å være den samfunnsutvikleren som fylkeskommunen skal være.

Høytflyvende sykkeltur?

Nyheter søndag 13:30

Ett år med nye hobbyer

Helg søndag 07:15