Værvarsel fra Yr, levert av NRK og Meteorologisk institutt

ytringen.no

Voksen oppførsel?

Ytring · Publisert 10:58, 22 feb 2019

Også i voksenlivet møter man seg sjøl i døra. Man har liksom ikke alltid så voksen atferd som man engang trodde man skulle ha når man nærmet seg 50 år. Dette gjelder heldigvis i størst grad på hjemmefronten.

Stemningen sto alldeles ikke i taket. Den lå på gulvet, i ferd med å borre seg ned gjennom klikkgolvet og inn i grunnmuren.

Det var søndag kveld. Helga var på tampen. Vi lå lettere henslengt i hver vår sofa, Øverengen och jag. Gutta var i ferd med å legge seg. Undertegnede var ikke i sånn superduperhumør. Hadde akkurat hatt en lengre, læringsrik og upedagogisk monolog til mine sønner om:

«Atklærskaliskittentøyskurvenogmanmåseomdeermøkketehvisikkekanmanbrukedeimorgenfordeteralldelesikkemorroåvaskeklær.»
De skal ha at de lyttet høflig, både min første- og andrefødte sønn. Mulig de hadde hørt denne monologen et par ganger før også, når jeg tenker meg om.

Nuvel. Nå lå altså Øverengen og undertegnede lettere henslengt og skulle se fotballkamp. Jeg er ikke spesielt intressert i fotballkamper, så jeg foreslo andre kanaler, men nei. Øverengen fant seg ei skål potetgull. Øverengen begynte å knaske i seg potetgullet. Øverengen spurte om jeg ville ha.

Jeg ville ha, men fikk et trassig fauk av å være sunn, vise viljestyrke og takket dermed nei. Han hadde i tillegg tatt en pose med smaken cream onion, og det vet han at jeg ikke liker. Kampen begynte. Jeg begynte med å lese ei god bok. Så begynte jeg å slumret litt, men våknet raskt da Øverengen igjen startet å spise potetgullet.

Det overdøvet fotball­kommentatorer, stormfulle vindkast ute og jeg hørte knapt mine egne tanker. Jeg ser nå i ettertid, at tyggelyden nok var noen volumstreker lavere enn de opplevdes, men der og da mistet jeg bokstavelig talt alt som jeg hadde igjen av god formidlingsevne.

Jeg skrudde TV’n høyere opp. Fortsatt hørtes potetgullkråsing. Jeg skrudde volumet enda høyere opp. Fortsatt intens tygging fra nabosofaen. Jeg sukket litt (kanskje litt høylydt). Jeg skrudde igjen opp lyden.

Øverengen, som nok også ikke var optimal hva humør angikk, reiste seg og sa: « Æ lægg mæ».

Jeg ble sittende igjen i sofaen. Tenkte «Herregud, så dramatisk han er da!» Jeg spiste opp potetgullet. Lydløst må vite. Så gikk jeg og la meg og tenkte at i morgen må jeg si det vi ofte sier at små mennesker må si til hverandre: Unnskyld.

Lise Marit Rødnes

Hvor ble politikerne av?

Mandag 16.09.2019 hadde LHL Nærøy og LHL Vikna besøk av Mads Gilbert, for å holde allmøte om blant annet responstiden for ambulansene. Mads Gilbert er en flink lege og... onsdag 17:37

Hallutbyggingen i Ytre Namdal er utilfredsstillende

Hallplanene som legges fram nå tilfredstiller ikke dagens krav. Og jeg undres veldig over behovsprøvingen i denne saken. Det legges faktisk opp til flere tilbud om flere... tirsdag 14:41

Nærøysund kommune som arbeidsgiver

Med sine 1000 ansatte blir kommunen den klart største arbeidsplassen i Nærøysund kommune. Dette forplikter oss politikere som arbeidsgiver. Skal vi skape den beste velferden, må... fredag 11:58

Fritidsaktiviteter for barn og (nesten)unge er mer enn bare idrett!

Selv om jeg nå nettopp har passert 30 så regner jeg meg selv som ung. Jeg var tidligere aktiv i både fotball og håndball, noe som har gitt meg mye glede, kameratskap og følelsen... torsdag 22:49

Psykisk helse - eldreomsorg

Barn trenger trygghet, støtte og omsorg. Eldre trenger trygghet, støtte og omsorg. Alle vil ha det trygt og godt helt fra vi blir født og til vi ligger på livets slutt. Alle har... torsdag 07:12

Hvorfor er valget viktig for deg?

Vil du at Amund Hellesø skal bli ordfører i Nærøysund og Terje Sørvik skal bli vår representant på fylkestinget? Da må du stemme Arbeiderpartiet i kommune- og fylkestingsvalget.... onsdag 10:00