Å oppføre seg så vidt det er på campingtur

Så er vi godt i gang med campinglivet. Vogn har blitt rygget på plass og fortelt er montert.

Relativt frisk vind gjorde teltoppsetting noe utfordrende. Teltet var et kupp på «Kjøp og salg Namdalen», og det ble hentet på vei til Toten.

Dette innebar at Øverengen måtte ha bistand ved første oppsett. Vanligvis tar jeg bilen etter innrygging og drar for å handle mat, og imens ordner han forteltoppsetting, men altså ikke nå. Vinden var frisk ved Mjøsas bredd, og hva han og hun så for seg av utfordringer var ikke helt likt. Oppsettet tok tid og kommunikasjonen hadde et forbedringspotensiale.

Det blir ikke felles forteltoppsetting neste gang, kunne Øverengen love meg.

Camping i 2019 innebærer nye utfordringer. Gutta har blitt større. En er tenåring...

Jeg har blant annet kommet i kontakt med ei pratsom frøken på 6 år. Det passet bra for ei pratsom dame på 47 år. Hu på 6 kunne å flosse. Hu på 47 kunne også det.

Vi flosset som tusan vi to, helt til LISE MARIT RØDNES ble ropt inn i vogna... Av sin sønn. Han hadde uheldigvis våknet av det hele og ufrivillig bivånet dansen.

Han var ikke stolt.

Han var snarere ganske så mismotet hva å bevege seg på campingen i etterkant angikk.

– Om det ikke gikk an å oppføre seg så vidt det var?

Så det er det jeg skal nå da. Videre i ferien. Oppføre meg så vidt det er. God ferie!

Lise Marit Rødnes