Leserinnlegg:
Bomdiskusjon kan være bortebom
Øystein Tømmervik
Politikerne diskuterer den såkalte Lakseveg nord så fillene fyker i valgkampen. Det har vært strid om vegtrasé og det har vært diskusjon rundt bompengefinansiering eller ikke. Men debatten jeg har etterlyst rundt overgang fra landverts til miljøvennlig sjøverts transport av laksen til kontinentet har uteblitt helt. Alternativ transport i den særdeles viktige havbruksnæringa kan gi mulighet til en langt mer gunstig finansiering av Lakseveg nord.
Både erfaringer fra Færøyene og Island og likeså prøveprosjektet fra Kråkøya i Nærøysund viser at det er fullt mulig å frakte laks med båttransport til markedene. Kysthavnalliansen jobber fortsatt for fullt med å etablere frakt av sjømat fra Midt-Norge med båt, etter det jeg forstår. Også lokale ildsjeler er pådrivere i arbeidet, og det er meg en gåte at ikke lokalpolitikerne er på banen og sloss for et prosjekt som dette når transporten nå er et såpass hett tema i valgkampen. Samtidig som det grønne skiftet så absolutt står på dagsordenen.
Transportstatistikken viste for et par år siden at det kjører mellom 90 og 100 vogntog fra Nærøysund inn til E6 hvert døgn. Den totale årsdøgntrafikken (summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en vegstrekning (for begge retninger sammenlagt) gjennom året, dividert på årets dager, altså et gjennomsnittstall for daglig trafikkmengde) mellom Rørvik og Kolvereid er på 2700-4100. Det er et meget høyt tall i nordtrøndersk sammenheng.
Den mest omtalte og rasfarlige strekningen er mellom Åneskorsen og Nakling, ikke minst ved de beryktete Naklingssvingene. En overgang av laksefrakt til sjøen vil selvsagt redusere antall vogntog langs Fv. 779 betraktelig, men behovet for utbedring og rassikring av den omtalte strekningen blir likevel ikke mindre. Men redusert tungtransport kan gi mulighet til mye mer etappevis utbedring av hele Lakseveg nord om den farligste biten tas først og de andre utbedringene skjer etter hvert. Og ved rassikring må vi kunne kreve at Staten kommer inn i bildet, og da mener jeg kravet om bompenger faller bort eller blir redusert.
Etter det jeg forstår, så arbeides det med å utvikle mer eller mindre utslippsfrie skip for rask frakt til havs. Løsning på dette vil ha enorm betydning for målet om det grønne skiftete og forpliktelsene Norge har internasjonalt. En intensivering av dette arbeidet bør derfor være både i myndighetenes og næringsutøvernes interesse. Jeg er ganske sikker på at havbruksnæringa heller gladelig ville bidratt med solide summer til dette arbeidet i stedet for å måtte tvangsbetale den sure grunnrenteskatten til staten. Og staten på sin side burde gå sammen med dem i finansieringa og bruke litt av sin enorme oljefondsformue til å sikre utslippsfri transport og med det bidra i det grønne skiftet. Jeg ser politikere nesten til det kjedsommelige gjenta og gjenta at «sammen er vi sterke». La heller ord bli til handling og spill på samme lag for Norge, verden og miljøets skyld!
Ett godt råd til politikerne i denne sammeheng: Gå sammen umiddelbart om den valgte traseen for Lakseveg nord og dropp alle alternative forslag som bare skaper splid, uro og forsinkelser Et felles og samlet påtrykk fra Ytre Namdal og Namdal om å kreve at myndighetene tar regninga kan kanskje virke. I alle fall om trafikken minsker og prosjektet realiseres etappevis. Det er ingen grunn til at ikke vi skal få samme behandling av myndighetene som havbruksnæringa på Hitra og Frøya.
Jeg håper lokalpolitikerne i valgkampiveren ikke har glemt utfordringene med de hundrevis av vogntogene her ute om vinteren. I så fall vil de nok bli minnet på det om blodvann renner ut og gir forurensing og speilglatte veger eller at all trafikk stanser når vogntog står på tvers i hver liten bakke langs Fv 770 g 17 i vinter.