Bondeopprør!

Å lese at min ordfører ikke fullt ut støtter bondeopprøret, skuffer meg som melke- og kjøttprodusent.

Vi lever av å levere volum av melk, kjøtt, egg, frukt og grønnsaker til våre respektive samvirker. Der de videreforedler, distribuerer og skaper den norske bondens gode renommé. Kampen om hylleplassen har blitt knallhard, så å vite at våre merkevarer blir valgt foran kjedens emv produkt når det handles lokalt er fint, men det er ikke det bondeopprøret dreier seg om.

Opprøret slik jeg føler det, er et rop om hjelp. For når bønder virkelig roper etter hjelp, da er faktisk tilstanden i næringen veldig alvorlig. Jeg ser på opprøret som et særdeles alvorlig avvik på en arbeidsplass. Så om avviket ble rapportert før eller etter lunsj må det allikevel tas på alvor. Tidspunkt for en medarbeidersamtale om våre arbeidsvilkår og vederlag i jordbruket, er så til de grader på overtid!

Vi trenger våre lokalpolitikere med oss 24/7, skulder ved skulder. Jeg forventer at alle ordførere roper ned til regjering og storting: Hva gjør dere med bøndene våre!?

Hele jordbruket er under ett i forhandlingene, opprører eller ei. Så hadde ikke opprøret vært før det lave tilbudet kom, hadde det blitt opprør etterpå. Dette er ikke et opprør mot Norges Bondelag, tvert om mener jeg. Dette lærer vi av, blir framtidsrettet og styrker jordbruk og matsikkerhet.

Den norske bonden går ivrig inn i framtiden,men vi må ha penger til nye støvler, klær, mat, hus. Vi har faktisk ikke lov å gå lengre snart uten å fornye garderoben.

Opprør, streik,brudd og aksjoner. Alt gjør vi for å trygge vår egen førstelinje for matproduksjon. Grasrota skal du tråkke forsiktig på, det vet i hvert fall bonden!