Brødskiver med valgflesk som pålegg

Skulle jeg få lov til å velge et eneste ord fra barndomsdialekten min som en gave til riksnorsken måtte det være ordet «veigamat». Det er ikke mange som bruker det i dag. I stedet sier man niste eller matpakke. Veigamat er et vakkert ord. En såkalt metafor. Det sier alt. Mat på veien/underveis til noe eller ved pulten når det er storfriminutt. Ordet lukter av grovbrød og brunost skyllet ned med melk, kaffe eller vann fra en kald fjellbekk.

AP og SV vil ha gratis skolemat for landets barn. Det vil ikke jeg. Dyrt er det også – 2,34 milliarder i året bare... Som vi skattebetalerne – mange av oss har heller aldri hatt barn – langt mindre barnebarn - skal være med å betale? Hva annet kan disse pengene brukes til? Spalten er alt for kort til at jeg kan komme inn på det. Kanskje vi heller skulle bruke milliardene til gratis middag for alle over 70 år? Det er tross alt de som er lavest lønnet i dette samfunnet og som har skapt grunnlaget for at småbarnsforeldre har flere biler, båt og unner(!) seg ferier i syden. Eller gratis medisiner for alle pensjonister! Vi oldinger blir henrykt over å få tilbud om en busstur til Lierne med en smakløs middag på en eller annen kro. Kanskje gratis ferie innenlands for gamle mennesker! I utgangspunktet synes jeg at det minste en kan forlange av folk som setter barn til verden er at de holder barna sine med mat. Hver en firbent skapning gjør jo det. Når avkommet er vel oppdratt med amming, mark eller sild slippes de løs på verden. Lever sine egne liv. Sydentur en gang i året tar de seg likevel råd til. Både fugl og fisk.

SIFO på Oslo Met viser til forskning som forteller at mange barn «skammer seg over hva de har i matboksen». Min påstand er at da er de ikke sultne nok. Et annet argument er at barn opplever klasseskille ved at noen har brødskive med brunost mens andre gafler i seg lekre salater eller middagsrester. Skal en gå så langt som til å lovregulere at absolutt alle har to med gouda og to med salami? Hva med klærne? Skulle vi kanskje innføre skoleuniformer slik mange land har? Ingen dum ide foresten... Tenk om noen kommer i lusekofte mens jenta på nabopulten brilljerer i årets snitt og farger for unge mennesker! Lær barnet ditt å være stolt av skiva med brunost, kofta som bestemor har strikket og la de med salaten hygge seg med den.

Nei, vi må begynne et helt annet sted. I hjemmene. Hvis foreldre ikke har tid til å smøre matpakker eller spise frokost og middag med sine barn bør det kanskje etter hvert være en sak for barnevernet. I Amerika finnes det skoler hvor barna i nærmiljøet bor – og hvor foreldrene kommer på besøk. Er det dit vi vil? Det er ihvertfall dit

vi er på vei hvis det går slik som AP

og SV legger opp til i valgkampen. Dette er valgflesk – det er til og med bedervet valgflesk som ikke er noen brødskive verdig. Min påstand er at om en del år blir det innført obligatorisk lørdagsskole for foreldre – rett og slett for å lære de hvordan barn bør oppføre seg, spise, kle seg og sette pris på brunosten. Og at det å smøre matpakker og ha minst et felles måltid hver dag er en verdi som et hvert hjem bør strebe etter. Så får man heller gi avkall på en sydentur. Da blir man også spart for flyskammen.

El Magnifico