Kronikk:
Debatten mange vegrer seg for
av Sturla Nordbøe
Antall kirker og bruken av kirkebyggene er en debatt som ganske sikkert vil komme etter hvert. Ikke minst i nye Nærøysund kommune, som med kirkeruinen på Nærøya har totalt elleve kirker for sine knappe 10.000 innbyggere.
I sin nyttårstale rundt tida for kommunesammenslåinga for Nærøysund i 2020 tok biskop Herborg Finnset i Nidaros selv opp temaet om antall kirkebygg bør reduseres. Utspillet skapte reaksjoner lokalt i ytterdistriktet, blant annet fordi det kom akkurat i den følelsesladde prosessen med kommunesammenslåing. Temaet er ganske sikkert like følelsesladd nå, men biskop Finnset har helt rett i at samfunnsutviklinga vil tvinge fram debatten.
I hele Norge er rundt 1600 bygninger vigslet som kirke eller kapell. Nidaros bispedømme alene har 200 av disse kirkene. Til sammenligning har Oslo og Borg bispedømmer til sammen 100 kirkebygg. Og i nye Nærøysund kommune er det altså hele 11 kirkebygg, om vi regner med middelalderkirka på Nærøya. Før Lund-kretsen ble overflyttet til Namsos kommune, hadde vi 12 kirkebygninger. I Namsos kommune teller jeg ni kirker på vel 13.000 innbyggere.
Grovt regnet er det altså mindre enn 900 innbyggere per kirkebygg i Nærøysund. Og da er mange av innbyggerne medlemmer av andre trossamfunn eller ikke tilknyttet noen livssynsamfunn. Argumentene for å kutte ned på antall kirkebygg er i hovedsak økonomiske. Mange av kirkene våre er bygd for over 150 år siden, og nye krav og forskrifter til brannsikring og miljø koster svært mye.
Det samme gjør ordinært vedlikehold, og antall brukere av mange kirker er gått drastisk ned på grunn av befolkningsendringer og kommunikasjon. Plasseringa av kirkebyggene i vårt distrikt for 150 år siden var mye godt basert på sjøverts transport, i dag er trafikkmønsteret svært endret. For eksempel var den største kirka i tidligere Vikna kommune bygd på Garstad, mens sentraliseringa i forrige århundre førte befolkninga inn til Rørvik. Noe av det samme så vi på samme tid i nabokommunen Nærøy. Der var den største kirka plassert ute mot havet på Lundring, mens mye folk flyttet inn til kommunesenteret Kolvereid.
I den nevnte nyttårstalen påpekte biskop Herborg Finnset noen av de samme argumentene. Også i et intervju med NRK var biskopen klar på at det i en del trønderske kommuner er for mange kirker per innbygger. Dette medfører, ifølge Finnset, at store deler av fellesrådenes budsjetter går til vedlikehold.
– På 150 år har folk flyttet, og trafikkmønsteret er annerledes. Vi kjører bil – vi segler ikke over fjorden. Mange kirker ligger på steder som på ingen måte er noe slags sentrum, sa Finnset til NRK.
Kirkebenkene er tettpakkede på 17. mai og i jula. Men jeg har også vært på flere gudstjenester i jobbsammenheng, der hele menigheten knapt fylte en benk. Det er helt naturlig at både menigmann, kirkens ansatte og politikere vegrer seg for å ta denne debatten. Jeg ser ikke for meg at temaet vil dukke opp på mange partiprogram i Nærøysund før kommunevalget i år heller. De fleste av oss har et nært forhold til kirkebygninger, der vi er døpt, konfirmert og viet, og der vi har tatt siste farvel med våre kjære.
Selv er jeg ikke medlem i statskirken, men jeg har også ei sterk tilknytning til barndomskirka mi. I likhet med mange andre har jeg deltatt på dugnad for vedlikehold av kirke og kirkegård. Våre nærmeste forfedre hviler også på kirkegården, og akkurat dette forholdet berører mennesker sterkt når det blir debatt rundt kirkebyggene. Men det er ikke noe i vegen for at kirkegården blir tatt vare på, består og brukes om kirkebygget avvigsles. Det er ikke uvanlig at kirkebygg blir avvigslet, verken i Norge eller andre land. Avvigslede bedehus kan for eksempel bli solgt og brukt både som grendehus, hytter eller til andre formål. Det har skjedd også i Nærøysund.
Men det kan også dukke opp andre argumenter for bevaring av kirkebygninger. Kulturhistorisk verdi på gamle bygg kan medføre verning. Kraftig økning i folketall, som vi opplever i Nærøysund, kan vel også være et argument for å hindre nedleggelser av kirker.
Dette er ikke akkurat et trivelig tema å ta opp på nyåret. Men jeg tror det er viktig at vi ikke flykter fra debatten, men våger å ta den. En faktabasert vurdering vil være til nytte når vi skal danne oss ei mening, og fakta og gode argumenter kan også være det som redder noen nedleggingstruede kirkebygg. Og det er alltid smart å være i forkant, så ikke debatt og vedtak blir tredd nedover hodene våre.
Jeg minner om at det er valgår, og de politikerne vi velger i høst kan få saken på sitt bord i løpet av de neste, fire årene.