Demokrati - en rettighet bare for mindretallet?

Planene om å bygge «helsetun» bak dagens sykestue på Leka ble parkert av et flertall på 10 (Sp, Bygdelista og SV) av 13 i Leka kommunestyre 11. april 2024.

Det er alltid frustrerende å komme i mindretall, og det er helt legitimt at mindretallet spør flertallet om hva som nå skal skje. Mindretallet fortsetter å stille de samme spørsmålene gang på gang. Svaret er ikke at flertallsvedtak bare er akseptabelt om mindretallet finner det «faglig forsvarlig»!

Demokrati innebærer at det flertallet bestemmer, SKAL SKJE. Det har aldri vært sånn at det som er bestemt må passere en «faglighetstest» mindretallet har laget før det blir gyldig.

For egen del hadde jeg svært gjerne sett at prosjektet hadde hadde tatt en annen retning helt fra start. Hva kunne vi gjort anderledes? Det spørs om det ikke hadde vært lurt å la behov og ideer få tid til å modnes, både hos folk flest og hos de folkevalgte i Leka, i stedet for å skynde seg, slik det ble gjort. Selv om hastverket var uttalt, tok ting lang tid.

Saka «Framtidig boligbehov innen pleie- og omsorg, oppstart av boligprosjekt» starta med et enstemmig vedtak i kommunestyret i mars 2020, og en vedtok der at en skal engasjere ekstern bistand til «behovskartlegging».Arbeidsgruppe ble nedsatt, og etter tydelige råd skulle det slett ikke delta noen folkevalgte i denne. Fram til mars/april 2024, i FIRE ÅR pågikk saka, i ei krevende tid, med pandemi og restriksjoner.

Noe av det første som skjedde var at daværende kommunedirektør innhenta flere tilstandsrapporter for både sykeheimen og helsesenteret. At mye burde vært modernisert og forandra på sykeheimen, var venta. At helsesenteret vårt i samme sleng nærmest måtte saneres øyeblikkelig, kom helt ut av det blå for meg.

I denne tida reagerte jeg på at kommunens administrasjon stadig beskrev sykeheimen som «veldig gammel». Jeg ba dem flere ganger bruke reell alder, den ble innvia høsten 2001, og var knapt tyve år når prosessen starta. Litt av bygningsmassen stammer riktignok opprinnelig fra seint syttitall. Leka har ingen omsorgsboliger, noe som har vært et savn i alle år. Det var faktisk behovet for omsorgsboliger som egentlig var med å sette i gang prosessen med planlegging av nybygg/rehabilitering av dagens bygningsmasse.

Flere uventede innfallsvinkler til saka dukket opp. På ett folkemøte gjorde daværende kommunedirektør et poeng av at dagens sykeheim ligger på Husby, samtidig som han slo fast at Husby er Leka sitt «sentrum». Han var videre skeptisk til hvordan innbyggerne ville reagere om kommunestyret valgte løsninger der et nytt sykeheimsbygg ble flyttet noe særlig bort fra dagens tomt på Husby, siden det innebar at Leka sitt sentrum ble flyttet...

Disse tankene har vel mye av ansvaret for tomtevalget, ei dump bak dagens sykeheim.

Jeg har lenge hevda at hvis vi skulle bygge noe, måtte vi tilstrebe god utsikt fra mest mulig av bygget. Etterhvert fikk jeg høre at det var foretatt en spørreundersøkelse blant daværende beboere på sykeheimen, som viste at ingen var opptatt av utsikt! Fra en daværende leder på PLO hørte jeg også ønsket om utsikt bli møtt med at «gamle folk ser så dårlig.»..

Gang på gang har jeg minnet om at det aller viktigste er det som skal foregå inne i det nye bygget, at det ytes god pleie og omsorg til dem som blir nødt til å oppholde seg på sykeheimsplass eller omsorgsbolig i kortere eller lengre tid. Likevel er det klart at rammene som både bygg og inventar utgjør, er viktige forutsetninger for hvordan tjenestene fungerer.

Det meste av tida prosjektet pågikk, var jeg varaordfører i Leka. Ingen deltakere kan ha unngått å få med seg at jeg har stilt mange spørsmål i de interne møter jeg har deltatt i, men jeg har hatt inntrykk at det verken var tid eller interesse for å leite mye etter løsninger.

Det ble tidlig aktuelt at prosjektet skulle gjennomføres etter «samspills-modellen». I «veileder for samspillsentreprise» fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, har jeg i ettertid lest at modellen «krever en kompetent byggherre som kan styre en samspillsprosess og som har ressurser til oppfølging».

Som tungtveiende grunn til å bygge nytt framfor å rehabilitere bygningsmassen, ble det stadig henvist til at feks Trondheim kommune alltid valgte nybygg hvis overslag på rehabilitering kom over en viss prosentsats(65%?).Trondheim og Leka befinner seg trolig i hver sin ende av skalaen over hvor lett det er å avhende brukt bygningsmasse til en grei pris.

Leka er en svært liten kommune med begrenset kompetanse på mange områder. Vi har nylig hatt flere mildt sagt uheldige prosjekter med svære kostnadssprekker. Ingen har vel så langt klart å overbevise oss som utgjorde flertallet om at det samme ikke ville kunne skje igjen-i helsetun-saka. Strengt talt hadde vel Leka mye av den samme kompetansen på plass våren 2024 som i de tidligere sakene. Totalkostnad på dette prosjektet var oppe i 140 millioner.

Jeg undrer meg over om det er samspillmodellen som er bakgrunnen for at prosjektet ble så usannsynlig kostbart? Leka kommune betalte rundt tyve millioner mens prosjektet var i gang, lenge før noen henta fram spaden som kunne vært satt i jorda.

Hensikten med samspillsmodellen, var slik jeg som «amatør» oppfattet det, var at begge parter skulle «få mer igjen for pengene». Da blir det veldig mystisk hvis Lille Leka kommune skal bli sittende igjen med «Svarte-Per»-kortet?

Jeg kan ikke huske at vi folkevalgte på noe tidspunkt fra vår administrasjon fikk informasjon om eventuelle fallgruver ved prosjekt og gjennomføring.

Når 2024 opprant, var jeg redd for at det var for seint å snu, og jeg fryktet Leka kom til å måtte realisere et kjempestort og svindyrt prosjekt som i mine øyne ikke var godt nok. Når jeg så våren -24 oppdager at det som skulle være gode og funksjonelle omsorgsboliger, på tegnebrettet har blitt til noe som ser ut som tradisjonelle sykeheimsrom, da mistet jeg siste rest av håp om at dette bygget kunne utgjøre «et løft» for Lekas gamle og syke i framtida. Dette rimer heller ikke særlig godt med det som går fram av veilederen fra Husbanken.

Toppen på kaka var når jeg kunne lese at en ikke skulle koste på seg ventilasjonsanlegg med funksjon som kunne holde temperaturen på beboerrommene nede i varme perioder, fordi dette ikke kreves ifølge Arbeidsmiljøloven, hvis mål er å ivareta de ansatte. Hva med beboerne, som fort vil være henvist til å sitte eller ligge på rommene sine, hele døgnet? Og kanskje attpåtil sliter med sykdom?

At konsulentfirmaets mann 11/4 2024, mens debatten raste i kommunestyret om hvorvidt vi skulle bygge eller ikke, faktisk spurte om vi kanskje ønsket mer informasjon om de innvendige fargevalgene som var planlagt, sier meg først og fremst at her har en starta i helt i den gale enden!