Debatt:
Den tapende naturen i Nærøysund trenger en ombudsstemme
av Trond Isak Juul
Det er lett å se at det er mye tap av natur i Nærøysund. Kommuneplanens arealdel for perioden 2023–2035 har nå høringsfrist 15.februar i år, og slik jeg kan se på plankartet skal tap av natur fortsatt ha høyt tempo. Jeg oppfatter slik at det et fåtall personer som fatter avgjørelser om tap av natur: Investorer, grunneiere, planutvalg og kommunestyre.
Nesten alle er for «næringsutvikling», og med utgangspunkt i at natur er gratis å ta. Koster ingenting å ødelegge. Det burde vært et «ombud for naturen og framtidige generasjoner», som burde vært «på» alle saker der natur må vike. Sånn som det er nå, har personer som vil sprenge ut næringsarealer, nesten 100 prosent av stemmene, slik jeg ser det. Jeg håper Nærøysund kommune kan få etablert en slik «ombudsstemme» i sakene.
For meg og alle som vil forsvare naturen og ta hensyn til framtidige generasjoner, er det for omfattende å finne tid og sted for å si fra om unødvendig naturødeleggelse. Det er mulighet for å komme med høringsuttalelser, men i praksis finner vi som oftest ut av det først når gravemaskinene er der.
Fra forslaget til kommuneplanens arealdel ser jeg blant annet at hele området langs veien fra Marøystranda til rundkjøringen kan bli industriområde. Kråmyra kan bli over dobbelt så stor ved å sprenge bort haugen mot vest. I tillegg til tap av natur blir Nærøysund styggere og styggere for hvert år etter min mening.
Tradisjonen er også at det tillates at hver bygning får god plass rundt seg. Hvis bygninger i næringsområder bygges tettere og hvis mulig, i flere etasjer, vil mye natur bli spart. Jeg håper også at det ikke tillates å sprenge ut nye arealer før eksisterende arealer er fylt opp med tett bebyggelse. Og at det unngås å sette igjen stygge skjæringer i landskapet samt at det settes krav om forskjønnelse ved grønne arealer innen en viss tid. Jeg tror vi kan bygge mer naturvennlig og penere uten at det går ut over næringslivets behov.
To positive eksempler er «Teknobygget» på Marøya som er bygget i fire etasjer. Mye lokaler på lite areal. Det samme gjelder for boligprosjektet Steinberget som er bygget i tre etasjer i sentrum. Mange gode boliger på lite areal og gangavstand til det meste. Flere boliger ved «fortetting» i sentrum vil gi mere liv i sentrum, og et sosialt miljø som mange tilflyttere savner nemlig at Rørvik og Kolvereid blir mer by med tettbebygd sentrum, bygårder og småbutikker.
Bygg slik våre barn, barnebarn og tilflyttere vil at Nærøysund skal se ut.