Der kjæm'n Gammel Jonas med gammelmerra i gammelhatten å gammelvottan sin

Visesangeren Hans Rotmo beskriver det videre:

Der kjem gammelfrua ut av gammelstua

Med ei gammelbøtt med gammelpotet

Å velge rødgrønt flertall – kan bli som å gå i en butikk og kjøpe en vare som er gått ut på dato.

Jonas Gahr Støre har tatt mål av seg å vinne høstens valg. Det kan være lettere sagt enn gjort det, først må de finne tilbake til partiets sjel.

At AP-huset trenger å gjennomgå en større og omfattende renovering etter mange års bruk, med slitasje og manglede vedlikehold er det ingen tvil om.

Alle skjønner at dersom huseieren selv står for oppussingen så blir det bare litt flikking her og der, inventarer står stort sett på samme plassen og venner kjenner seg lett igjen.

Kjøpergruppen eller velgerne er nye generasjoner - nye mennesker som har andre behov og verdier en de gamle eierne. Hjelper lite med en huseier kledd i rutet Haakon Lie skjorte som vinker på forbipasserende og byr på kaffe og vafler og håper på nye og flere venner.

– Hei bestefar ha en fin dag, kos deg, hilser de og går videre.

Kampen om Arbeiderpartiets sjel er meget aktuell, for arbeiderklassen finnes fortsatt, selv om den formelt sett er oppgradert til økonomisk middelklasse.

Arbeiderpartiet var ikke bare en institusjon, men et folkelig breddeparti. For å benytte kraften som ligger i dette må de tillitsvalgte ha en leder som representerer dem. En leder som reelt sett representerer partiets saker og verdier, ikke en som er blitt nedslipt i kantene, uten noen skarp og entydig ideologisk profil.

Samarbeidet med Senterpartiet gjør at Arbeiderpartiet også er blitt kjerringa mot strømmen, de vil ikke at verden skal gå framover. De mener fortsatt at gamle løsninger er de beste og opponerer mot de nødvendige omstillingene og teknologi som driver landet vårt fremover.

At AP og LO går arm i arm som et gammelt ektepar, som legger opp til å øke skatter og avgifter, irriterer sikkert Sp-velgere grenseløst, men kameler er til for å svelges sies det.

I Senterpartiet virker det som at de yngre bønder har investert i de mest avanserte, traktorer, skurtresker og driftsbygninger en kan tenke seg. De ønsker tydeligvis ikke å stå fast i myra til knetts med gamle løsninger og holdninger lenger, de er ikke redd for omstilling å gjøre ting annerledes og bedre. Odelsgutten krever utvikling, ikke mere sutring fra kårkall`n og gamle partigubber som minner på at alt var bedre før.