Derfor har jeg en enkel invitasjon til Statsforvalteren

Et naust som ligger for nær sjøen. Ei trapp som gjør turstien tryggere. Av og til virker det som om norsk forvaltning helst vil ha båten på land og turgåeren i steinura.

Jeg leste nylig om naustet på Møre som fikk nei fordi det lå nært sjøen. Uten at jeg kjenner alle detaljene i saken, vekker den et barnslig spørsmål hos meg: Hvor langt fra sjøen må et naust ligge før det blir en garasje?

Nei til folkehelse? Seriøst…

Her hjemme på Kolvereid handler det om noe annet, men følelsen er beslektet. Frivillige som kjenner Kolvereidmarka og stien opp til Vattin, ønsker å gjøre den allerede populære og mye brukte turveien. Den rause pensjonisten Aud Strøm vil gjerne bidra til at flere kan få glede av turen. Lokalsamfunn og næringsliv hiver seg med på Auds initiativ og vil gjøre det lettere og tryggere å komme seg opp de bratteste partiene uten å ramle.

Statsforvalteren sier nei. Men hva blir bedre av at steinura opp til Kråkvikvatnet forblir som den er?

Kart er ikke tursko

Jeg har brukt turområdet i mange år. Jeg har aldri sett en rein der sherpatrappa er tenkt bygd, siden jeg ble født i 1988 og. Det er selvsagt ikke et bevis for at rein ikke er i området, men det er heller ikke urimelig at å be Statsforvalteren om en konkret forklaring på hvordan ei trapp i en eksisterende, mye brukt turtrasé vil påvirke reindrifta. Hva er virkningen av selve trappa, sammenlignet med ferdselen som allerede foregår?

Reindriftas interesser fortjener respekt. Men det gjør også kunnskapen til de som går stien, kjenner terrenget og vet hvem som strever i de bratteste partiene. Kartet til Statsforvalteren er sikkert et nyttig arbeidsredskap. Men det er ikke et par tursko.

Vi er tjukke nok

Vi er mer enn tjukke nok i dette landet. Jeg stiller meg gjerne fremst i køen som bevis. Når frivillige vil hjelpe oss opp fra sofaen og ut i marka, burde det utløse nysgjerrighet og samarbeid. Jeg vet at statsforvalteren har tunge oppgaver: å følge med på om barn og unge får opplæringen og hjelpa de har krav på, og om eldre får forsvarlige tjenester. Nettopp derfor forventer jeg at embetet bruker klokt skjønn også i de små sakene. Ressurser er begrensede, og et nei til et lokalt dugnadsinitiativ bør kreve mer enn at et kartet viser en mulig konflikt.

Lokalt selvstyre betyr ikke at kommunen alltid skal få viljen sin. Men lokale vurderinger må ha reell vekt, særlig der initiativ blomstrer fra frivillig innsats og fra folk som kjenner hver eneste våte stein. Da må nasjonale hensyn kunne forklares i møtet med den konkrete virkeligheten på bakken.

Bli med tur

Derfor har jeg en enkel invitasjon til Statsforvalteren: Kom til Kolvereid, og gå stien en kjølig, regntung dag i høst. Jeg blir gjerne med som andpusten guide på de fem kilometerne fra grustaket i Storbjørkåsen og opp til Vattin, 248 meter over havet, og ned igjen. Vi kan stoppe i steinura, se på forholdene og snakke med dem som vil gjøre stien tryggere. Statsforvalteren må gjerne ta med seg kartene sine, men jeg anbefaler å pakke med turtøy og skikkelig gode sko også.

Skulle vi møte rein, lover jeg å stoppe opp og lytte ekstra godt. Skulle vi møte en pensjonist som synes nedturen er skummel, håper jeg Statsforvalteren gjør det samme.