Det er lov å være sint

Det å lese, høre og lære om den økonomiske situasjonen i Nærøysund kommune vekker harme. Dette er helt forståelig, og jeg blir også sint. Jeg spør meg selv hvordan 37 tilsynelatende oppegående kommunepolitikere de siste fire år, samt en kommuneadministrasjon med flust av godt utdannede mennesker skal få til å kjøre skuta så til de grader opp i fjæresteinene.

Den politiske ledelsen har stått og snakket om en økonomi som egentlig er ganske sunn, og påstår nå at de under valgkampen ikke hadde noen forutsetninger for å vite at det var så ille. Det argumentet klarer ikke jeg å kjøpe egentlig. Jeg har lest saksfremlegg fra både tidligere og nåværende kommunedirektør, har lest deres kommentarer til budsjett og økonomi. Dersom man som politisk ledelse ikke har forstått hvilken vei dette bar så har man vært så blendet av makt og egen storhet at ingenting har sunket inn. Vi andre har nemlig sett det lenge!

Vi som drev politikk og ikke var del av et flertall eller kommunestyre ved valget skjønte det tidlig i valgkampen. Dere som skulle gå å stemme på oss skjønte det tidlig. Ordstyrere i debatter har forstått det, og mediene har forstått det. De eneste som ikke har forstått det, er mennesker som tross alt er ganske godt betalt, i et folkevalgt verv, som jeg tør påstå er de eneste som virkelig har som kjerneoppgave å faktisk forstå dette!

Det er nemlig slik ordfører og varaordfører, at det er deres jobb å forstå økonomien, og kursen organisasjonen dere sitter på topp av tar. Det er deres fordømte plikt å sette dere inn i dette, konsekvensene av vedtak. Det er deres plikt som folkevalgte å skjøtte deres verv på en ansvarlig måte.

Nå er det lov å være sint! Det er lov å kjenne på mistillit til politisk ledelse i kommunen. Det er også helt naturlig mener jeg. Jeg sliter med å tro på unnskyldningene som nå kommer, jeg sliter med å tro på den politiske ledelsen vi har. Jeg blir utrolig forbanna når jeg ser det som iallefall hos meg oppleves som en arroganse, og likegyldighet når økonomisk vanskjøtsel går utover de svakeste i samfunnet vårt.

Likevel oppfordrer jeg til samhold. Vi ER Nærøysund! Heimsnes, Gravvik, Abelvær, Austafjord, Rørvik, Ottersøy. Alle de små grendene, de større tettstedene og byene våre. De over ti tusen menneskene! De som er syke, de som er friske. Det er vi som gjør denne kommunen til Norges beste plass å bo! Sammen kan vi klare dette også, men vi må da også ha forståelse for at det må gjøres tiltak for å komme på rett kurs igjen.

Til dere som i likhet med meg er forbanna nå. Sammen skal vi stå i dette, vi skal kjempe mot strømmen, og vi skal komme ut av situasjonen styrket. Til dere i den politiske ledelsen i Nærøysund vil jeg bare minne om at det kommer et valg igjen, hvor dere skal måles på hva som er sagt, lovet og gjort. Når det valget kommer har ikke vi i Rødt glemt hvilken situasjon kommunen sto i etter forrige valg, det tror jeg ikke velgerne har heller.