- Deter en grunn til å ta en prat med ungene om oppførsel og folkeskikk

Det utøves hærverk på skoler og idrettshaller. Ærlige butikkeiere plages av tyveri. Samfunnsbevisste og hardtarbeidende politikere sjikaneres på det groveste i sosiale medier. Men vi må for Guds skyld ikke påpeke det. Det kan jo være stigmatiserende og krenkende for noen.

Ja, jeg innrømmer det. Jeg ble ganske provosert da jeg leste om butikkeiere på Rørvik som slo alarm fordi butikktyveri er et stadig økende problem. Og fordi det konkret ble påpekt at det var barn og ungdom som beviselig ble fersket i kriminaliteten ble butikkeiere utpekt som de store synderne. For butikktyveri er faktisk ulovlig og kriminelt. Og de utsatte kjøpmennene har helt rett i at dette må foreldre ta opp med sine barn og forklare.

Lærere må tåle en del ukvemsord i disse streiketider. Jeg har også hørt foreldre si at lærere nå må begynne å lære elevene folkeskikk og respekt for voksne. Men – med RESPEKT å melde – det er faktisk ikke lærernes oppgave. Folkeskikk og respekt for lover og regler er det vi foreldre som har hovedansvar for å putte inn i våre poders hode. Skolene har bare en støtterolle i dette.

Det er kjempebra at Aleksander Holand og hans kolleger pirker i dette temaet. Og det er helt på sin plass å oppfordre foreldre til å ta an prat med ungene både om tyveri og hærverk. Det er ingen som trenger å bli krenket eller føle seg stigmatisert av den grunn. Det er mye viktigere at foreldrene er seg selv bevisste på hva de tar opp rundt middagsbordet. Oppdragerrollen har flere sider. Det ene er hva du forteller ungene om rett og galt, det andre er hvilken rollemodell du selv er for dem.

Det er snart 40 år siden jeg selv jobbet et par år i skoleverket. Men allerede den gang ble jeg sjokkert og skremt av hva noen elever fortalte om det som ble sagt av foreldrene rundt middagsbordet. En ting var at noen fikk full opplæring i hva de kunne klage på læreren om. Verre var det at private forhold rundt andre lærere kunne være tema ved middagen. Ting som ikke hadde noe med skolen å gjøre. Hvilken respekt har elevene når de da kommer tilbake til skolen og møter disse lærerne?

Selvsagt var dette enkelttilfeller og ikke vanlig, men det ble tatt opp i klassen så alle fikk det med seg. Jeg har den dypeste respekt for lærere. Som lærer selv lærte jeg at det er en krevende jobb og det kan ta lang tid å opparbeide seg den nødvendige tillit og respekt i klasserommet. Den motsatte vegen kan det gå utrolig raskt for «de rette elementer» å bryte ned både tilliten og respekten.

Jeg skal på ingen måte påberope meg rollen som perfekt forelder, langt derfra. Men høflighet og respekt for voksne - uavhengig av roller og titler - har jeg sett som viktig. Kong Salomo og Jørgen Hattemaker er hundre prosent likestilte i min verden. Likedan er det å vite forskjell på mitt og på ditt en selvfølge. Og det trodde jeg var likt i de aller fleste hjem.

Men det er en grunn til å ta en prat med ungene om oppførsel og folkeskikk, enten vi bor på Rørvik, Kolvereid eller andre steder i ytterdistriktet. Jeg har venner og kjente som jobber i skoleverket. Og det foregår faktisk mye hærverk og ødeleggelser både på skoler og i idrettshaller her ute, hører jeg. Sånn ønsker vi ikke å ha det. Og starten på forbedring skal skje i hjemmet.

Men det er langt fra bare barn og unge som trenger en kursendring. Noe av det mest skremmende er å se en del voksne folks oppførsel på nettet. Vi som skal være læremestre og rollemodeller må begynne med oss selv. Hatske og rasistiske kommentarer på sosiale media forekommer daglig, og noen kommer fra mennesker du aldri trodde kunne lire av seg noe sånt. Ja, faktisk har jeg registrert pensjonerte lærere og folk som har arbeidet med barn og unge blant disse nettrollene. Og da er det ikke rart den yngre garde henger seg på!

Så vi har en jobb å gjøre i fellesskap hele gjengen. La oss få tilbake respekten både for mennesker og materielle gjenstander. Og jeg retter ønsket til alle. Så ingen spesielle skal føle seg krenket eller stigmatiserte.