Dette er ikke tiden for eksperimenter i asylpolitikken!
av Terje Settenøy, stortingskandidat FrP
I 2015 var det borgerkrig i Syria, da gikk Jonas Gahr Støre og AP ut med at vi bør ta imot minst 10.000 Syriske flykninger. Etterpå gikk det bare noen uker, så var de norske grensene oversvømt med tusenvis av utenlandske borgere som søkte asyl i Norge.
Siden Norge ikke hadde kapasitet til denne strømmen av mennesker, ble det iverksatt en rekke tiltak for å håndtere situasjonen. Selv om bemanningen ble økt betraktelig, så ble man ikke ferdig med å behandle søknadene før lenge etterpå.
Når situasjonen hadde roet seg og man igjen hadde kontroll, så åpenbarte de harde fakta seg. De fleste som kom fikk avslag på søknadene, det er fordi at det som regel ikke er de svakeste som trenger beskyttelse som kommer. De fleste som kommer er ressurssterke mennesker uten krav om beskyttelse, men med ønske om et bedre rikere liv. Samtidig så hadde Norge brukt mange, mange milliarder kroner. Så kan man spørre seg, hva godt kom det ut av dette? Overhode ingenting mener jeg, de eneste som tjente på dette, var kyniske menneskesmuglere som utnytter mennesker på det groveste. Mennesker helt uten skrupler, som tar grovt betalt for å sende andre mennesker i overfylte båter over Middelhavet, eller som stapper hele familier inn i overfylte lastebiler fulle av eksos. Disse forferdelige menneskene er de eneste som tjener på situasjonen. Alle andre taper, og de som taper mest er de svakeste som ikke kan betale kyniske menneskesmuglere.
Nå er det borgerkrig og uro i Afghanistan, på nytt så begynner fremtredende politikere på venstresiden å foreslå at Norge skal ta imot store mengder flyktninger. Hva tror de skal bli annerledes denne gangen? Jeg tror ingenting nytt kommer til å skje, de ressurssterke kommer til å betale menneskesmuglere, mange kommer til å drukne eller dø på annet vis på veien. Av de som kommer seg helt frem til Norge, er det kun en liten andel som har rett på innvilget opphold, resten blir sendt tilbake.
Nå må vi lære av historien! Siden FrP gikk inn i regjering har antall asylsøknader i Norge sunket med 40%, men i resten av Europa har de økt med 80 prosent. Det viser at FrP sin politikk fungerer, og at resten av Europa også burde slå seg sammen med oss.
Hadde vi etablert asylsentre der folk kunne søke om asyl i Midt-Østen, Afrika og andre konfliktområder. Så hadde ingen trengt å ta de livsfarlige reisene over Middelhavet eller andre ruter for å komme til Europa, få avslag på søknaden og bli sendt hjem. Da hadde man fått avklart beskyttelsesbehovet på forhånd, og de som fikk innvilget asyl i Europa kunne reist på en sikker måte. Straks det hadde blitt kjent at ingen asylsøknader ble behandlet i Europa, men alle som kom til Europa gjennom smuglerruter ble sendt tilbake. Så hadde ingen lenger risikert livet med å
benytte seg av menneskesmuglere, noe som ville spart tusenvis av liv årlig. Det ville også spart store summer, som man kunne brukte til bedre formål.
Jeg foreslår at vi stopper all behandling av asylsøknader i Norge, samt reduserer mottak av kvoteflyktninger til 500 i året. Så bruker vi 500 millioner til opprettelse av asylsentre i utlandet og øremerker 10 milliarder av bistandspengene til hjelp av flyktninger i nærområdene. Da kan vi gjøre en innsats som nytter, ikke kaste bort pengene på symbolpolitikk.
Historien viser at en streng men rettferdig innvandringspolitikk har fungert bra i Norge de siste årene, det må vi videreføre. Tiden er ikke inne for eksperimenter, det vi trenger nå er mer FrP politikk, ikke mindre.