Dette mener de ansatte

Høringsinnspill fra ansatte ved Austafjord skole i sak om utredning og vurdering av skolestruktur i Nærøysund kommune

Bakgrunn:

Nærøysund kommunestyre vedtok i møte 10.02.22 å sende utredning og vurdering av skolestruktur i Nærøysund kommune på høring.

Dette innspillet tar stilling til følgende spørsmål i høringen:

• Videreføring av dagens skolestruktur og skolekretsgrenser, forutsatt at det identifiseres tiltak for at elevgrunnlaget opprettholdes

• Endring av skolekretsgrense for 8-10. trinn på Austafjord skole vurderes, Elevene overflyttes til Rørvik Skole.

Hensikten – eller motivet – bak og med høringen kommer etter vår oppfatning ikke klart frem. Er det faglige argumenter og hensyn som gjør at det ønskes innspill på flytting av elever på ungdomstrinnet? Er det økonomiske hensyn som gjør at man ønsker innspillene?

Fag:

I forbindelse med utredning av skolestruktur ble det bestilt en rapport av en ekstern aktør, WSP, som skulle belyse ulike sider av sakskomplekset. Ett av de områdene WSP omtaler i rapporten er skolefaglig kvalitet. I rapporten ser de på skolestørrelse knyttet opp mot faktorene i punktene under. (Parentesen angir referanser til rapporten). Oppsummering/konklusjon er sitert under hvert punkt.

1. Elevenes læringsutbytte (7.5.1)

“Oppsummert synes det vanskelig å bruke skolestørrelse som argument for mer eller mindre faglig og sosial læring i debatter om skolestruktur... I Kartlegging av prosjektet «Bedre læringsmiljø» refereres Hattie slik: «Videre er det utført en svært stor studie av professor John Hattie (2009) med tittelen «Visible learning». Hattie bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på 52 000 studier med 83 millioner elever. Han understreker at betingelser knyttet til skolenivå og organisering har blitt tillagt overdreven betydning. Forhold som skolestørrelse, skolebygninger og økonomi betyr alene svært lite for elevenes læringsutbytte. Det som utgjør den avgjørende forskjellen, er læreren …»”

2. Elevenes sosiale kompetanse (7.5.2)

“Det finnes ikke forskningsmessig belegg av betydning for å si at skolestørrelse har betydning for læringsmiljø og elevenes sosiale kompetanse.”

3. Elevmedvirkning (7.5.3)

“Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelse har betydning for mulighetene for elevmedvirkning i skolen.”

4. Tilpasset opplæring og like muligheter (7.5.4)

“... Det er lite eller ingen forskning på tilpasset opplæring og skolestørrelse, med unntak av forskning som ser på muligheten for å bruke lokalsamfunnet som læringsarena. Denne forskningen er særlig

opptatt av den positive rollen de små bygdeskolene (ofte skoler med under 50 elever) kan spille i bygdesamfunn samt muligheten elevene får til sosial læring gjennom bruk av aldersblandede grupper i fådelte skoler.”

5. Samarbeid med hjemmene (7.5.5)

“Det finnes ingen forskning eller tilgjengelige nasjonale data som sier noe om sammenhengen mellom skolestørrelse og samarbeid skole-hjem.”

6. Samarbeid med lokalsamfunnet (7.5.6)

“Det finnes noe forskningsmessig belegg for å si at små bygdeskoler gir noe bedre muligheter for godt samspill mellom skole og lokalsamfunn og for å integrere lokalsamfunnet i skolens læringsaktiviteter. Den norske forskningen på dette området har imidlertid i stor grad omhandlet skoler under 50 elever. Ut fra dette konkluderes det med at andre faktorer i skolens rammebetingelser og skolens virksomhet har større betydning for kvaliteten i skolen enn størrelsen på skolene.”

Økonomi:

I innledningen til høringen står følgende (vår utheving): «De naturgitte forutsetningene Nærøysund kommune har, gir grunnlag for vekst og optimisme i hele kommunen».

Vekst og optimisme handler om bevaring av eksisterende tilbud og opprettelse av nye tilbud i lokalmiljøet. Tilbudene kan initieres av ulike aktører – både private, offentlige og frivillige. Levende lokalsamfunn kjennetegnes ofte av høy grad av frivillige tilbud i lokalmiljøet – det en ofte omtaler som “dugnadsånd”. Nærhet til og engasjement for lokalmiljøet vil være viktige faktorer for opprettholdelse av denne “ånden”. Når tilbud «bygges ned» kan en få det Asbrenn (1989) omtaler som «uttynning» av lokalsamfunn. De som blir igjen, opplever en forvitring av lokalmiljøet som følge av fraflytting og sentralisering. De får mindre kontakt med venner og familie som har flyttet. Eldre mennesker får mindre tilgang til uformell pleie og omsorg fra yngre generasjoner, og de blir dermed mer avhengig av offentlige tjenester. Det kan også oppstå økte kostnader på grunn av større smådriftsulemper når befolkningen minker. I kommunal tjenesteyting er for eksempel slike smådriftsulemper analysert av Langørgen, Aaberge og Åserud (2002). Det kan bli vanskeligere å få tak i spesialisert arbeidskraft. økte smådriftsulemper og mangel på nøkkelpersonell kan bidra til bedriftsnedleggelser og arbeidsløshet. Fraflytting kan medføre redusert etterspørsel etter boliger, slik at de som skal selge sine boliger må realisere et verditap. Kommunene kan bli sittende med ubenyttet infrastruktur og kapitalkostnader knyttet til nedlagte bygninger og anlegg. Fordi det trengs et visst elevgrunnlag for å drive en skole, kan grendeskoler bli nedlagt, og de gjenværende elevene får lengre reisevei til skolen. Det betyr at deres valgmuligheter er blitt mer begrenset. For andre typer tjenester kan man også passere terskelverdier som fører til en vesentlig forringelse av tilbudet.

Målene som er satt i kommuneplanens samfunnsdel forteller hvor vi skal og hva vil med samfunnene i kommunen vår. Under «Gode liv i Nærøysund» leser vi at «Nærøysund vil ha aktive innbyggere som klarer seg best mulig gjennom hele livet

Derfor skal vi:

• Ha rause lokalsamfunn hvor frivilligheten, det offentlige og næringslivet samhandler

• Stimulere til at innbyggerne bidrar i et samskapende lokalsamfunn

• Redusere barrierene for deltakelse i samfunnet»

Samfunnsdelen er del av kommuneplanen. Kommuneplan er forklart slik på Nærøysund kommune sine hjemmesider « Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument, og et verktøy for kommunens helhetlige planlegging. Den gir rammer for virksomhetenes planer og tiltak, samt kommunens arealforvaltning» (Hva er en kommuneplan? - Nærøysund kommune (naroysund.kommune.no). Innholdet i samfunnsdelen i kommuneplanen skal altså gi rammer og retning – eller være en strategi – for hvordan kommunen skal utvikles. Det har også blitt signalisert at Nærøysund kommune skal ta hele kommunen i bruk, det er definert et klart mål om bo- og blilyst og man har en strategi om rekruttering og tilflytting gjennom +1000 som er et eksempel på samarbeid mellom det offentlige og privat sektor. Med dette og kommuneplanens samfunnsdel som bakteppe har kommunen allerede definert mål der de offentlige tilbudene og tjenestene etter vår oppfatning må betraktes som helt vesentlige verktøy for å nå målene. Vi kan altså ikke helt forstå at, eller hvorfor, det nå settes i gang en høring om skolestruktur der man vurderer flytting av elever. Dette skaper etter vår oppfatning utrygghet og usikkerhet rundt et saksfelt som man har vedtatt en strategi for i kommuneplanen.

I grendene er skolen nav i lokalsamfunnet og for mange en forutsetning for å bosette seg i grenda. En nedbygging av tjenestene i form av å flytte ungdomstrinn til Rørvik vil utarme kompetansemiljøet på Austafjord skole. Det vil gi elever fra ytre Vikna lengre reisevei. Det vil øke kommunens utgifter til skyss. For foresatte med barn som overføres Rørvik skole er det rimelig å anta at barrierer for deltakelse i (skole)samfunnet øker. Samlet sett øker dette sannsynligheten for flytting fra Austafjord skolekrets der mindre søsken til ungdomstrinnselever blir med på “flyttelasset”. Elevgrunnlaget blir dermed så lite at man etter hvert må stille spørsmålet om det er faglig og sosialt forsvarlig med skole på Austafjord. Det er derfor en, ikke ubegrunnet, frykt lokalt for at flytting av ungdomstrinnet er første steg i en full nedlegging av Austafjord skole.

For ungdommene?

For ungdomstrinnselevene kan flytting ha positive konsekvenser for enkelte elever. Flere av ungdommene er med på fritidsaktiviteter på Rørvik og ville kanskje fått flere sosiale relasjoner. Ungdommene ville fått flere valgmuligheter når det gjelder valgfag og språkfag. Elevene vil starte med helt blanke ark, noe som kan gjøre at en del blomstrer. Samtidig er ungdomstiden en sårbar fase i livet. For ungdommene som har gått 1-7.trinn i Austafjord skolekrets vil det bli ny skole med annen organisering (baseskole), det vil for flere være ukjente medelever som ofte allerede kjenner hverandre fra før og ukjente ansatte. Det vil måtte arbeides godt og systematisk med å etablere en trygg og god overgang for elevene fra Austafjord skolekrets. I rapporten fra WSP underbygges dette i pkt 7.3 på side 28 hvor det står: “Funnene indikerer negative effekter på prestasjoner på kort sikt, og at dette er mest utpreget for elever som går på skolen som blir nedlagt. Det kan se ut til at konsekvensene er størst for de som har gått på små skoler og på en skole som har stengt. Den negative effekten ser ut til å svekkes over tid, noe som tyder på at det kan ha sammenheng med selve «forstyrrelsen» av sammenslåingen.”

Det er heller ikke bygd ut et kollektivtilbud som inviterer til å være sammen med medelever fra Rørvik på fritid. Da må man enten basere dette på at foresatte henter og bringer, eller så må det etableres kommunikasjonsforbindelser fra det offentlige mellom Rørvik og ytre Vikna på ettermiddag/kveld.

Konklusjon

Ansatte ved Austafjord skole mener med bakgrunn i dette at elever ved ungdomstrinnet ved Austafjord skole ikke skal overflyttes til Rørvik skole.

Med hensyn til økonomi gir kommunens eget planverk (Kommuneplanen) retning. Kommuneplanen inkludert samfunnsdelen gjelder i tidsperioden 2021-2033. Den er med andre ord nylig vedtatt, og har fremdeles langt virketid. Med bakgrunn i mål og gjenstående virketid av planverket vil det være oppsiktsvekkende dersom det gjøres grep som ikke kan sees på annen måte enn en utarming av offentlige tilbud og tjenester i og rundt Austafjord.

Vi finner ikke sterk faglig støtte for en overflytting av ungdomstrinnet til Rørvik skole i rapporten fra WSP. WSP, i likhet med andre 1 2, peker på at skolefaglig kvalitet er et komplekst saksfelt som ikke kan eller bør begrenses til skolestørrelse. I stedet for å foreta et grep som man ikke fullt ut kjenner de samfunnsmessige konsekvensene av, bør det heller arbeides med innhold i, og kvaliteten på, opplæringen og tjenestene som gis ved alle skolene for best mulig å sikre at elevene ved skolene får et likeverdig tilbud.

Forslag til tiltak:

Det bør settes ned en arbeidsgruppe med mandat å identifisere tiltak som sikrer likeverdig tilbud mellom elever på ungdomstrinnene på skolene i kommunen. Gruppa bør bestå av elever, foresatte, ansatte, administrativt nivå og politisk nivå. Argumentet for dette er at dersom tilbudet er likeverdig vil også elevgrunnlaget med større sannsynlighet opprettholdes.

Det bør også arbeides aktivt i de skolekretsene hvor man nå har stilt spørsmål om flytting av elever med å identifisere tiltak som sikrer elevgrunnlaget i skolekretsene. Gruppene bør også her ha innslag av berørte parter – elever, foresatte, næringsliv, frivillighet og det offentlige (politisk og administrativt nivå. Denne samskapingen legger kommuneplanen opp til, og kommunen bør dermed ta ansvar for å initiere de nødvendige samskapende prosessene.