Dobbeltmoralsk av FrP om ytringsfrihet

Hva er ytringsfrihet egentlig for FrP? De snakker om det i store ord, samtidig som de brenner aviser og vil trekke tilbake offentlig støtte til dem de er uenige med.

Ytringsfriheten er en menneskerettighet som står sterkt i Norge. Den sikrer vår frihet til å kunne uttrykke hva vi mener og la oss informere. Når FrP sier at de er «garantisten for ytringsfrihet» og understreker at «man skal kunne motsi sine meningsmotstandere og samtidig behandle hverandre med respekt», så henger ikke ordene deres sammen med hva de faktisk gjør.

For hvilken verdi har det å si at man kjemper for noe når deres handlinger og politikk viser det motsatte?

For meg er det ikke å kjempe for ytringsfrihet når man brenner eller boikotter en avis fordi man er uenige i det som skrevet, slik som da FrPs tidligere justisministere Anders Anundsen og Per-Willy Amundsen valgte å brenne Tønsberg blad og gjennomførte en ettårig boikott av avisa Nordlys.

Det er heller ikke å kjempe for ytringsfrihet når man blir så provosert av innholdet at man tvinger SAS til å trekke tilbake et helt opplag av sitt magasin.

Det er ikke å kjempe for ytringsfrihet når man truer med å trekke tilbake den offentlige støtten til et teater som har satt opp et provoserende stykke eller en organisasjon som ikke er «nøytrale» nok for FrP.

Det er heller ikke å kjempe for ytringsfrihet når man år etter år foreslår å legge ned NRK og kutte i pressestøtten, med begrunnelse av at norske medier først kan være fri uten noen økonomisk støtte.

Skal demokratiet fungere, er vi helt avhengige av informasjon. Derfor er vi opptatt av å føre en politikk som styrker, ikke svekker, mediene. En politikk som på ekte kjemper mot all form for begrensninger i ytringsfriheten. Ytringsfriheten er avgjørende for at vi alle skal kunne orientere oss og ta del i den offentlige samtalen. Men da kan man ikke som Frp si at man kjemper for ytringsfrihet man både i handlinger og politikken gjør det stikk motsatte.