Ekstremferie eller drømmeferie i nærområdene

Norgesferie var det også på 60-tallet da jeg vokste opp. En gang for sommeren pakket familien matboksen, fylte opp kaffen på termosen og saftflaska og pakket sekken, så tok vi en dagstur til kysten og havet. Det var den eneste formen for ferie vi kunne drømme om, og den måtte være på søndag fordi at andre dager i uken var vi opptatt med jobbing på småbruket jeg kom fra. Opplevelsen å se at himmel og hav gjekk i ett i horisonten ved storhavet, eller se havørnen som seilte uten vingeslag på jaktet etter mat, og måsenes endeløse skrik og jammer etter fiskebåtene var som å komme til himmelen for oss.

I år blir det sikkert også en annerledes ferie for de fleste av oss, de som er fullvaksinerte tar turen til Sverige på Harryferie til Ullared, eller camping på Strømstad.

Koronaen har gjort oss nordmenn til turfolk i eget land, i år må vi ut å reise og besøke alle de stedene vi ellers aldri får tid til.

Vi må ut av byer og tettsteder og rett til fjells eller på ekstreme opplevelser. Når folket skal til fjells så skal det ikke stå på utstyret. Tomme hyller i sportsbutikkene vitner om at vi er handlevillig på tur- og sportsutstyr.

Vi går ikke på turer for å nyte naturen og lytte til naturens mange lyder og beundre skaperunderverket, vi går for å ha vært et sted. Det å ha gått så og så langt, eller så og så mange skritt det er det som er avgjørende om turen får respons hos andre eller ikke.

Hytten er plutselig ikke bra nok. Det å være hjemme er nesten utenkelig. Vi må bort og langt vekk, alle soloppganger og solnedganger skal foreviges og legges ut på nettet. Det finnes ikke kriker og kroker som ikke bli avbildet, dokumentert og distribuert. Fiskene har heller aldri vært større, og aldri har vi spist så mye utsøkt og kortreist mat fra et eller annet svindyrt småbruk langt ute der ingen kunne tru at noen kunne bu. Alle må selvsagt stå ytterst ut på Trolltunga og Prekestolen og balansere, også på verdens mest kjente stein - Kjeragbolten med tusen meter avgrunnen under føttene stopper ikke oss for å få den beste selfie, vi skal heller ikke glemme folkevandring på Besseggen der vi går på rad og rekke. Bilder er blitt tatt og blitt vist oss at du også har vært der.

Norgesferien blir symbolet på stress fremfor drømmeferien vi kanskje håpet på. Drømmeferien er kanskje nærmere enn vi tror, den kortreiste maten kan du lage selv. Måltidet kan du spise på tur i nærmiljøet eller på hytta, det å komme seg ut til sjøen, opp på fjell, i skog og mark må være like bra som å stå i kilometer lange fergekøer å bite negler å lure på om vi blir med eller ikke.

Må vi oppleve noe ekstremt hele tiden, jaget etter ferieopplevelser er blitt stress for mange. Ingen har godt av en endeløs rekke med ferieopplevelser som man til slutt ikke klarer å skille fra hverandre.