En bauta for besteforeldre

Det reises monumenter og statuer av mange slag. Over mer eller mindre kjente personer eller benker med rompeavtrykk. Symbolikken er ikke alltid kjent, men noen skal hedre og noen skal skape attraksjoner.

Jeg stemmer for at det reises et monument over besteforeldre. De gode, rause besteforeldrene av alle slag. De som kommer i så mange varianter, enten de er biologiske, bonus, lånte eller selvoppnevnte rollemodeller i barn og unges liv. De fortjener virkelig en bauta som takk for det de er og var.

Jeg leser ofte statistikk over barnevernssaker, vold i nære relasjoner og tall over de mange barn og unge som ringer krisetelefoner. Særlig etter høytider blir jeg rystet over statistikken. Det gjør vondt å vite at barn rammes av voksnes uforstand og dårlige livsvalg. Tenk at barn ser seg nødt til å ringe helt vilt fremmede mennesker for å finne trygghet og oppmerksomhet.

Noen ganger har jeg tenkt at besteforeldre, de rause og gode, kunne vært samlet i et utlånsbibliotek. For de som trenger oppmerksomheten, kunnskapen, roen og omsorgen som gode besteforeldre gir. Og jeg kunne gjerne ha delt min bestemor med flere.

Selv vokste jeg opp med en bestemor som bodde på kår i kjelleren vår. Mellom oss var det alltid bare en ulåst dør. Jeg kan enda huske lukten av nystekte serinakaker som snek seg opp trappeoppgangen. Og med ett kunne jeg befinne meg på en høy krakk ved bestemors respatexbord. Foran meg var et halvfullt glass med H-melk og avlagte småkaker på et blomstrete tefat. Enda den dag i dag er jeg sikker på at disse kakene var feilprodusert med overlegg bare til meg.

Når bestemor hengte i fra seg det blendahvite forkleet var det tid. Tid for den gode samtalen om barndom, dyra våre og om de urettferdige tingene i verden. Hun korrigerte nok mang en gang mitt barnslige verdenbilde, om rett og galt, men mildt og klokt som bare besteforeldre kan. Jeg husker minnene som om det var et hav av tid å ta av. Og ble tiden brukt opp den dagen, kom det alltids en ny. Bestemor var alltid der hun pleide å være. Stabil, snill og god.

Som voksen er jeg takknemlig for å ha fått muligheten til å ha mange gode rollemodeller i livet mitt, og for at jeg har fått muligheten til å være del av flere generasjoner. Det å være del av flere generasjoner tror jeg gir flere perspektiver i livet, hvor kunnskap deles og hvor vi lærer at livet har ulike faser. Møtene på tvers burde også samfunnet i dag ha lagt mer til rette for, - for i det rommet kunne flere bli sett og ivaretatt.

Menge besteforeldre, i alle former og fasonger, gjør for mange en helt fabelaktig innsats. Ikke bare er de for mange foreldre en nødvendig hjelp og støtte, men for barn er de en voksenperson som uten krav om gjengjeldelse og takk gir av sin omsorg. De kan se når andre ikke har tid til å se, de kan skape magi for den utrøstelige og de kan oppdra klokt og trygt.

Barn og ungdoms utfordringer knyttet til selvbilde, utenforskap og psykiske utfordringer har mange årsaker, men jeg tror mye handler om manglende relasjoner. Relasjoner til trygge og gode voksne som tilbyr stabilitet og som viser at de er til stede, enten de er der daglig eller

en telefonsamtale unna. Evnen til å stå i gode relasjoner skal læres og erfares. For de som har få, så kan den ene være den som utgjør den store forskjellen i livet.

Det er mange i barns omgangskrets og nærmiljø som er og kan være gode rollemodeller. Treneren, læreren, butikkdama eller naboen. Noen med et ekstra blikk for barns behov for å bli sett og oppmuntret. Når bestemor eller bestefar bringer eller heier på sidelinjen på fotballbanen så bidrar mange ikke bare overfor egne barnebarn, men klapper for og bringer også andres barn. Og det er lov å ha besteforeldre på deling, - for de er rause nok til å kunne utlånes til mange. Alle disse rollemodellene kan velge å være noens besteforeldre.

En god barndom varer livet ut. Og dersom vi tenker etter i oss selv så vet vi at de beste og kjæreste minnene er knyttet til de gode relasjonene i livet. Til de som så oss og som var der.

Så derfor, - alle rause, gode rollemodeller. Til alle besteforeldre der ute, i alle varianter, som biologiske, bonuser, selvoppnevnte eller utpekte. Takk, - dere fortjener virkelig et monument fra alle oss som er og var barn.