Leserinnlegg:

En saga blott?

Bildet er tatt utenfor Rørvik Manufaktur, trolig 26. februar 1909. Det som til slutt ble reindriftsorganisasjonen NRL begynte med møter flere steder i Nordland og Trøndelag, gjerne kombinert med misjonsmøter. På bilde er en rekke representanter fra følgende familiene avbildet: Westerfjell, Kappfjell, Marsfjell, Nursfjell, Dunfjell, Kvitfjell med flere. I midten emissær Pedersen.
Bildet er tatt utenfor Rørvik Manufaktur, trolig 26. februar 1909. Det som til slutt ble reindriftsorganisasjonen NRL begynte med møter flere steder i Nordland og Trøndelag, gjerne kombinert med misjonsmøter. På bilde er en rekke representanter fra følgende familiene avbildet: Westerfjell, Kappfjell, Marsfjell, Nursfjell, Dunfjell, Kvitfjell med flere. I midten emissær Pedersen.

av Torunn Herje

Til orientering

Dette er en meningsytring som gjenspeiler skribentens egne meninger og holdninger.

Hvordan kan politikere i Nærøysund kommune – med Fosen-dommen som bakteppe og senere års ny kunnskap og erfaring – trekke planene for Ytre Vikna 2 (YV2) opp av skuffen igjen? Dette i hjertet av et svært viktig samisk vinterbeiteområde med stor bruksverdi og lang historie. Trøndelag er kjerneområde for sør-samisk kultur, og det forplikter de folkevalgte - også i Nærøysund kommune. Etter at planene om YV2 sist ble lagt bort har Høyesterett enstemmig fastslått at utbyggingen av vindturbinene på Fosen brøt med samenes menneskerettigheter og at konsesjonen som er gitt er ugyldig. Reindriftsutøverne, andre samiske aktører og miljøbevegelsen krever at vindturbinene rives, og landet tilbakeføres til reindrifta på Fosen.

Viknaøyene – et gammelt samisk bruksområde. Samer fra Børgefjell, Indre Namdal, Vefsn og Åsele Lappmark i Sverige, har i flere århundrer benyttet Namdalskysten (inkludert Vikna) til vinterbeite for rein. Viknaøyene er gammelt samisk bruksområde, og ble i 1894 eget reinbeitedistrikt. Johan Randulf (1686 – 1735), prost i Namdalen, beskriver i «Nærøymanuskriptet» to samiske befolkningsgrupper i Namdalen: «Søe-finner og Field-finner». Den sjøsamiske befolkningen ble etter hvert assimilert, kun reindrifta ble stående igjen.

Torunn Herje
Torunn Herje

Vindkraft og reindrift. Utbyggingen av YV2 vil berøre Vestre Namdal reinbeitedistriktet (Åarjel Njaarke Sijte) - et svært viktig vinterbeiteområde med stor bruksverdi. Samlet vil vindkraftutbyggingene på Ytre-Vikna beslaglegge så store deler av beitelandet at det er høyst tvilsomt om en kan benytte beiteområdene på Vikna i framtida.

En av de største utfordringene for reindrifta i sørsamiske områder i dag er arealforringelse. Uten areal å drive reindrift på forsvinner reindrifta og med det kulturen. Det sør-samiske språket og kulturen i dag er totalt avhengig av reindrifta for å overleve.

Trøndelag er kjerneområdet for sør-samisk kultur. Den massive vindkraftutbyggingen i fylket har påført den sør-samiske befolkningen store arealtap. Dette er i tillegg gjort uten noen forutgående vurdering av virkningen for samisk kultur og eksistens i regionen. En utbygging av YV2 må vurderes i dette perspektivet, og i forhold til at Norge gjennom nasjonalt og internasjonalt lovverk, har forpliktet seg til å ivareta den samiske urbefolkningen.

Norges folkerettslige forpliktelser. Norge ratifiserte ILO konvensjonen om urfolks rettigheter i 1990. Denne pålegger den norske stat en plikt til aktivt å medvirke til at samisk kultur blir videreført i Norge. Samiske rettigheter har også et spesielt vern gjennom menneskerettsloven, hvor blant annet den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) inkorporeres i norsk rett. Disse konvensjonene skal ved motstrid gå foran norsk lovgivning, jfr. menneskerettsloven §§ 2 og 3. Sameparagrafen fastlegger en rettslig, politisk og moralsk forpliktelse for den norske stat overfor samene (NOU 1984:18 – Om samenes rettsstilling).

I dag vet vi bedre. YV2 er en svært gammel konsesjon basert på konsekvensutredninger tatt i en annen tid. I dag vet vi bedre. Nedbygging av store areal med svært viktig vinterbeite for samisk reindrift er det motsatte av «å aktivt legge til rette for …» I 2016 snudde derfor Olje- og Energidepartementet (OED) konsesjonsvedtaket fra NVE for Kalvatnan i Bindal, ut fra følgende begrunnelse:

«Der det er berettiget tvil om et tiltak kan gjennomføres innenfor folkerettens materielle urfolksvern, kan ikke den ordinære samfunnsmessige avveining legges til grunn for om konsesjon skal gis. Konsekvensen av folkeretten kan dermed føre til at det ikke kan gis konsesjon til et tiltak som ellers har en positiv nåverdi i samfunnsøkonomisk forstand».

Ett land og to folk. Vi har gjennom alle tider vært to folk som lever sammen i dette landet. Det samiske folket har vært nødt til å argumentere for- og bevise bruksrett til fjell, vidder og beiteområder for rein som de har levd av i århundrer. De har kjempet for rett til eget språk og kultur.

Med dette sitatet fra biskop emeritus Tor Singsås vil jeg på det sterkeste be politikere i Nærøysund kommune om å besinne seg og legge bort planene for Ytre Vikna 2 for godt:

«Et samfunns humane standard, moralsk og etisk bedømt, måles i hvordan minoritetene blir behandlet. Svært mye mangler i saker knyttet til samene. Det viser seg også i vindkraftutbygginga. Storsamfunnets ulike økonomiske interesse synes alltid å få prioritet …. Samene synes å gå tapende ut i sak etter sak. Det er rett og slett trist og svært foruroligende.»

Nasjonal ramme for vindkraft på land, s. 9 (2018),

Fylkesmannen i Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark, om reindriftsvurderinger av analyseområder som berører samisk reindrift.

«Den samiske befolkningen har status som urfolk i Norge og samisk reindrift er sentral for bevaring og utvikling av samisk kultur, samfunnsliv og språk. Norge har gjennom internasjonalt og nasjonalt lovverk forpliktet seg til å ivareta den samiske urbefolkning. Dette fremkommer blant annet i Grunnlovens § 108: Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv ... Vindkraftverk er i dag et av de største direkte arealinngrepene som kan gjøres i et reinbeiteområde. Forholdet til nasjonale og internasjonale forpliktelser ovenfor den samiske urbefolkningen må derfor alltid vurderes ved behandlingen av konsesjonssøknader for vindkraft innenfor det samiske reinbeiteområdet.»

Powered by Labrador CMS