En vegg av glassbyggerstein til begjær og besvær

Jeg elsker gjenbruk. Jeg elsker Kjøp og salg på Facebook. Ja, jeg liker det så godt at innimellom handler jeg noe jeg alldeles egentlig ikke visste jeg trengte. Jeg har mangt og meget lagret i garasjen som dokumenterer dette.

Jeg tror det må være både det at jeg føler jeg er økonomisk og at tanken om at gjenbruk er miljøvennlig, som gir meg en viss tilfredshet.

Det er et evig mas fra Øverengen om lagring av disse kuppene mine i garasjen. Det er nemlig sånn, at han har et og annet kupp liggende han også, ilag med et og annet motorisert prosjekt som man kan ane konjukturene av, hvis man er teknisk god og kan dra slutning om hva det skal ende opp i utifra å beskue 10000 løse deler. Han mener, av en eller annen grunn, at mine prosjekter er mer plasskrevende og diffuse, noe jeg er sterkt uenig i.

Jeg vil nemlig si at jeg har litt mer konkrete og spenstige prosjekter liggende enn de han har. Jeg har blant annet en vegg av glassbyggerstein stående. Den er, ifølge min ektefelle, &%¤5&’s tung. Derfor vil jeg være helt sikker i min sak før jeg setter i gang et prosjekt med denne, slik at jeg ikke belaster ryggen hans unødig. Jeg er tross alt ikke noe umenneske.

Jeg har spekulert nå i tre år hva denne veggen skal brukes til, og i vår skal jeg (kanskje) sette planene ut i live. Veggen skal bli til et utebord. Et bord som jeg skal stå ved, nynnende med fargerike hagehansker, jord og små frøpakker (håper det ikke er holdbarhetsdato på disse, jeg kjøpte et lass på salg for noen år tilbake). Kanskje skal bordet stå i nærheten av leveggen laget av staur. Staur som har stått i garasjen og fått tørket seg skikkelig etter at jeg en dag i mai i 2016 plutselig ble budvinner av rimelig mange staur, som jeg egentlig overhode ikke visste, at var noe jeg egentlig skulle ha.

Nuvel. Jeg har god tid. Vi er enda bare i mars. Hvem vet hva man kommer over utover våren, og hvis noen er i beit for en vegg i glassbyggerstein: Bare ta kontakt.