Færre gründere, flere faller utenfor

Det er nå rekordmange unge uføre, og hele én av åtte unge voksne verken jobber eller studerer. Selv om de aller fleste ønsker å bidra, opplever de at samfunnet ikke setter pris på evnene deres. Men i stedet for å gjøre det lettere å skape arbeidsplasser for unge voksne, gjør norsk skattepolitikk det vanskeligere. Nå er antallet gründere av nye selskaper med ansatte faktisk på det laveste nivået på ti år. Når det blir færre gründere i Norge betyr dette også mindre penger til barnehager, skole og sykehjem.

Særskatten på norsk eierskap er blitt en klamp om foten for norske arbeidsplasser, som stadig flere land har gått bort fra. Den gjør at norske gründere må ta opp lån for å betale en skatt som gründere i andre land slipper. Den gjør at svenske eiere kan kjøpe opp stadig flere norske arbeidsplasser på billigsalg fordi politisk risiko har presset ned prisen. Og den gjør at Norge faller stadig lenger bak Sverige på innovasjon og nyskaping.

Sverige fjernet faktisk formuesskatten i 2007 og ble et gründerland med Klarna og Spotify som de beste eksemplene. Tallene viste at for hver krone Sverige fikk inn i formuesskatt før 2007, tapte samfunnet 0,76 kroner. I tillegg kommer ikke-tallfestede virkninger. OECD har også advart mot dette. Heldigvis utgjør formuesskatten bare én prosent av statsbudsjettet i Norge. Det betyr at formuesskatten kan fjernes av politikerne – jo før, jo bedre.