Kronikk:

Gjelder fjellvettregler ved Nærøysund legekontor?

Sabine Moshövel.
Sabine Moshövel.

av Sabine Moshövel

Dette er en meningsytring som gjenspeiler skribentens egne meninger og holdninger.

Undertegnende er avtroppende kommuneoverlege i Nærøysund og har 23 års fartstid som fastlege og 7 år som kommuneoverlege i Nærøy og Nærøysund kommune. Jeg vil påstå å ha god innsikt i hvordan helsetjenestene i Nærøysund kommune fungerer.

Det er igangsatt en utredning om organisering av legekontorene i Nærøysund som i dag er organisert som ett kontor med to kontorsteder på Rørvik og Kolvereid. Begge legekontorene har stor aktivitet både på legekonsultasjoner, men også i forhold til laboratorietjenester og ekspedisjonene. Nærøysund kommune er også en av veldig få hvor legevakt er alene uten støttepersonell på vakt utenom arbeidstid.

I lys av de innsparingsforslag og omorganiseringer spesielt i helsesektoren i senere tid og ikke minst forslaget om å lokalisere legekontoret til Rørvik tenker jeg umiddelbart at flere av fjellvettreglene burde komme til anvendelse her. Disse kan være til hjelp til å stille de rette spørsmålene for å gjennomføre en grundig nok utredning uten å konkludere før man utreder.

«Regel 1: Planlegg turen og meld fra hvor du går

Her er det flere underpunkt: Sørg for å ha informasjon om turområdet og forholdene du skal på tur i, lytt til erfarne fjellfolk, sørg for å ha kunnskap og ferdigheter som kreves for den aktuelle turen»

- Vet man nok om turen og er informasjon til og fra de som planlegger godt nok? Hvordan er det med informasjon til de som arbeider på kontorene? Har man tilstrekkelig kunnskap og spesifikasjon om hva som kreves av både ledelse og fysiske forhold til å drive et slikt stort legekontor og på foreslått sted (les hvem har utarbeidet rute og)? Lytter man til erfarne fjellfolk, de som har drevet og organisert tjenesten før?

- Hvilke faglige vurderinger ligger til grunn når en så viktig tjeneste som legevakt og legekontor organiseres under fellestjenesten?

- Er formålet med turen dvs bestillingen på utredningen tydelig nok? Det brukes både økonomiske innsparinger og små fagmiljø som argumenter.

- Er den påståtte økonomiske gevinsten på 5 millioner realistisk å oppnå bare ved å samlokalisere legekontorene?

«Regel 6: Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng og usikker is

Bevisste og gode veivalg er det viktigste for å unngå skred. Selv om det er flatt der du går kan du utløse skred»

- Har man oversikt over hva som kan utløse «skred», f.eks. oppsigelser, påvirkning av legevakt og kontinuitet når det reduseres i legestillinger? Utilsiktede konsekvenser av veivalg?

- Hva skjer om det ikke leies inn vikarer når stillinger er ubesatt? Vet man noe om terskelen for at lege sier opp sine stillinger? Færre leger på dagtid tilsier større vaktbelastning på kveld, natt og helg til de som er igjen? Konsekvenser av lange ventetider både på telefon og konsultasjoner?

- Spesialistutdanningen for allmennleger er en kommunal oppgave (og utløser øremerkede midler fra helsedirektoratet) Det kan bare utløses trygderefusjoner for fastleger som er spesialist i allmennmedisin eller som er under spesialistutdanning? Hvordan sikrer man nok allmennmedisinsk kompetanse når rekrutteringen svikter (eller når rekruttering er bra, men stort sett yngre leger)?

Planlegges det tilstrekkelig tid å anledning for at påkrevd veiledning fra spesialist både kan gis og mottas?

- Hvordan blir brukerperspektivet ivaretatt?

«Regel 7: Bruk kart og kompass. Vit alltid hvor du er»

- Hvilke kravspesifikasjoner er satt til et slikt stort legekontor? Dagens bruk av kontorene tilsier høyt trafikk på laboratoriene (hvert kontor har 2), størrelse på venterom, antall skiftestuer, akuttstue og rom for gynekologisk undersøkelse. Funksjonalitet ift ivaretakelse av taushetsplikt og sikkerhet, pauserom og møterom?

- Er det unikt eller sløseri for Nærøysund kommune å bruke legevikarer? Ny forskning fra nasjonalt senter for distriktsmedisin publisert i Tidskrift for legeforening viser at vikarlegebruken i Norge har eksplodert siden 2016 (tallene viser en økning på nær 446 % på landsbasis og nær 669 % i distriktene). Dette setter kanskje vikarbruken litt i perspektiv. Vi har flere eksempler i kommunen at leger blir så utslitt av det kjøret vi har at de enten sier opp eller søker ulønnet permisjon for å komme til hektene.

- Er samlokaliseringen av legekontorene i tråd med samfunnsplan? Jeg mener nei, utredningen så langt virker ikke å være i tråd med at Nærøysund skal være en samskapende kommune og det er heller ikke i tråd med å

«Utvikle Kolvereid og Rørvik som attraktive byer og styrke eksisterende grendesamfunn Derfor skal vi:

… • Tilrettelegge for at funksjoner innbyggerne trenger i hverdagen ligger i gang- og sykkelavstand

… • Opprette gode kollektivforbindelser»

«Regel 8: Vend i tide, det er ingen skam å snu»

Ut fra min forståelse av legetjenesten og kjennskap til lokalene kan jeg ikke forstår at det er mulig å etablere et stort legekontor på Rørvik med tanke på å spare penger (ca. 5 mil. ble antydet med noe usikkerhet). Innsparing på dette beløpet vil nok bare kunne gjennomføres ved å redusere antall legestillinger. Dette vil føre oss tilbake til fjellvettregel nr. 6.

Kontoret på Kolvereid har dekket alle sine legestillinger med fast lege nå og vikarbehovet der blir betydelig redusert.

Etter min oppfatning kunne politikerne med fordel vurdere behovet for å lage en plan for legetjenesten som ivaretar både bemanningsnormer, legevakt, spesialistutdanning og rekruttering. Denne planen burde også se på hvordan det kan sikres nødvendig og lovpålagt samfunnsmedisinsk kompetanse.

Powered by Labrador CMS