Har flyalarmen gått ut på dato?

To ganger i året testes flyalarmen over hele landet. Likevel er det uklart hvor mange som vet hva signalene betyr – og hva man faktisk skal gjøre dersom alarmen en dag varsler reell fare.

Rundt om i Norge finnes det varslingsanlegg med sirener som skal varsle befolkningen ved akutt fare. Signalene testes to ganger i året. Det finnes rundt 1 250 slike varslingsanlegg, hovedsakelig plassert i byer og tettsteder, og signalene kan høres av over halvparten av befolkningen.

Når folk hører dette signalet, betyr det i praksis at man skal søke informasjon. Myndighetene legger opp til at videre beskjeder gis gjennom ulike medier, som radio, TV og sosiale medier. Selve testsignalet består av tre serier med ett minutts varighet, med ett minutts pause mellom hver serie.

Ved korte støt i omtrent ett minutt betyr signalet «fare for angrep – søk dekning».

Men hvor skal folk søke dekning når mange tilfluktsrom er ute av drift? Jeg stiller spørsmålet.

Det hele kan høres betryggende ut, men hvem vet egentlig hva flyalarmen betyr i dagens moderne mediesamfunn, der NRK bare er én av mange informasjonskilder i en stadig større medieflom?

Den 14. januar klokken 12 ble folk igjen satt på prøve. For noen betydde det lite, for andre – særlig eldre som opplevde krigen – kunne alarmen vekke ubehagelige minner. Hvor mange visste egentlig hva de skulle gjøre?

Er skolene koblet på disse alarmene slik at kommende generasjoner lærer hva signalene betyr? Eller er dette kun en ordning som lever videre av gammel vane?

Kanskje er det på tide å gjøre mer ut av testene av varslingsanleggene, slik at folk faktisk forstår hvorfor behovet fortsatt er til stede. Slik det gjennomføres i dag, kan det gi inntrykk av at flyalarmen har gått ut på dato.

Samtidig rapporterer mediene daglig om økt internasjonal uro og risiko for storkrig. Da bør også norske myndigheter ta ansvar for at befolkningen vet hva varsling innebærer – og hvordan man skal forholde seg dersom alarmen en dag ikke er en test.